STATSRÅD: Ansvarlig statsråd, Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
STATSRÅD: Ansvarlig statsråd, Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Pengerotet på Slottet får konsekvenser:

Pålegger kongens hoff å rapportere om arbeid på private eiendommer

Regjeringen varsler ny praksis i statsbudsjettet etter en rekke avsløringer i Dagbladet.

(Dagbladet): Neste år må Det kongelige hoff offentliggjøre hvor mye av arbeidstida som brukes på forvaltning, vaktmestertjenester og gartnerarbeid på de kongeliges private eiendommer.

Det varsler Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i sitt forslag til statsbudsjett for 2018.

«De kongelige får en «ekstra-apanasje» finansiert over hoffets driftsbudsjetter.» Økonomiprofessor Jarle Møen til Dagbladet.

Kravet til hoffet kommer etter at Dagbladet i fjor avslørte hvordan de kongelige i en årrekke lot hoffet bruke flere millioner kroner til drift og vedlikehold av sine sju private eiendommer med hus og hytter.

Det skjedde til tross for at statsbudsjettet var tydelig på at de kongeliges «lønn» fra Stortinget, apanasjene, skulle dekke slikt arbeid.

Kronprinsparet og kongeparet får tilsammen 21 millioner kroner i apanasjer i år, skattefritt.

KREVER ÅPENHET: Både Stortinget og regjeringen krever åpenhet om hoffets arbeid på de kongeliges private eiendommer. Her åpner kong Harald Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Konflikt

Avsløringene skapte bred debatt og en konflikt mellom Stortinget på den ene siden og Slottet, med støtte fra regjeringen, på den andre. Slottet mente intet galt var skjedd.

Professorer og folkevalgte slo fast at pengebruken var en kryssubsidiering i strid med Stortingets forutsetninger for bevilgningene.

Flere av eiendommene hoffet brukte penger på å drifte og vedlikeholde ga kronprins Haakon private inntekter fra utleie. Leieinntektene var på 1,4 millioner kroner i 2015, skattefritt. Etter avsløringene la han om eiendomsforvaltningen og tar nå en vesentlig større del av utgiftene til eiendommene sine.

KONGEN MED HOFFET: Bak fra venstre sjef for det kongelige sekretariat Harald Solberg, slottsforvalter Ragnar Osnes, dronning Sonja, kong Harald og kronprins Haakon. Foto: NTB scanpix Vis mer

En samlet Kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget satte ned foten for Slottets pengebruk og lukkethet i fjor høst. Komiteen la da fram to mulige løsninger:

Apanasjen kunne økes og de kongelige betale lønna for arbeidet av egen lomme. Eller så måtte hoffets lønnsutgifter til slikt arbeid rapporteres tydelig i årsberetningen for Det kongelige hoff.

– Ekstra apanasje

I forslaget til statsbudsjett står: «Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver som planlegging, innhenting av tilbud og oppfølging av prosjekter og vaktmestertjenester, inkl. gartnertjenester, på de private kongelige eiendommene.»

- I praksis betyr løsningen at de kongelige fra nå av får en ny «ekstra-apanasje» finansiert over hoffets driftsbudsjetter, sier økonomiprofessor Jarle Møen ved Norges handelshøyskole i Bergen til Dagbladet.

Millioner

I sin årsrapport for 2016 skrev hoffet følgende: «Anslagsvis fem prosent av Hoffets ansattes arbeidstid medgår til forvaltningsoppgaver og vaktmestertjenester på private eiendommer.»

De totale lønnsutgiftene i 2016 var på 127,8 millioner.

- Slik forslaget er formulert av departementet, er det naturlig å anta at hoffet framover fører et timeregnskap som de baserer opplysningene i årsrapporten sin på. Slik blir opplysningene etterprøvbare for Stortinget, og systemet blir mer transparent, sier Møen.

MÅ RAPPORTERE: Gry Mølleskog ved Det kongelige hoff på Slottet må rapportere mer til Stortinget og offentligheten. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Økonomiprofessor Erlend Kvaal ved BI har tidligere jobbet i Finansdepartementet, der han var avdelingsdirektør til 1998. Han har en doktorgrad i økonomi og regnskap. I fjor beskrev han Dagbladets artikler om pengebruken som en «prinsipiell og viktig sak».

- Det er fint at denne pengebruken kommer fram i dagen, slik at politikerne som styrer fellesskapets penger, får vite mer om hvordan de brukes, sier Kvaal.