FOLKEFEST: Palestinerne feirer en lenge etterlengtet seier i FN i Ramallah på Vestbredden. De bærer bilder av sin tidligere president, Yassir Arafat, og sinj nåværende, Mahmoud Abbas. Palestina er nå observatørstat i FN. Foto: AFP / Scanpix / AHMAD GHARABLI
FOLKEFEST: Palestinerne feirer en lenge etterlengtet seier i FN i Ramallah på Vestbredden. De bærer bilder av sin tidligere president, Yassir Arafat, og sinj nåværende, Mahmoud Abbas. Palestina er nå observatørstat i FN. Foto: AFP / Scanpix / AHMAD GHARABLIVis mer

Palestinerne feirer Israel i ensom pine

Palestinerne feirer seieren i FN, som ikke gir dem noen egen stat, men som er et stort diplomatisk nederlag for Israel og skaper store vansker for USA og president Barack Obama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Palestinernes de facto hovedstad Ramallah, nord for Jerusalem på Vestbredden, feiret palestinerne det som en stor seier. Til og med Hamas i Gaza, som tidligere var motstandere av framstøtene fra president Mahmoud Abbas i FN, har snudd og kaller FN-vedtaket en «felles bragd». Det var feststemning på Yassir Arafats torg i Ramallah da president Abbas talte i FN, og liknende feiringer skjedde i Nablus og andre byer på Vestbredden.

Palestina er ikke opptatt som medlemsstat i FN, for det må avgjøres av Sikkerhetsrådet. Men å bli observatørstat er et skritt på veien. Norge stemte for og følger FN-vedtaket ved å offisielt bruke navnet Palestina heretter. Om dette bare er politiske symboler, så har Israel fått en advarsel om hvor aleine landet etterhvert står i verden.

Palestina fikk i FNs Hovedforsamling stemmene fra 138 medlemsland. Bare ni land stemte imot, mens 41 var avholdende. Foruten Israel og USA, fikk Israel støtte fra Canada, Tsjekkia, Panama, Mikronesia, Nauru, Palau og Marshalløyene. Dette etterlater Israel og USA i sterkere diplomatisk ensomhet i Palestina-spørsmålet enn noen gang tidligere.

Det er helt oppsiktsvekkende å se hvordan Israel har mistet støtte i Europa. Av landene i EU stemte 14 land for Palestina, nemlig Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Luxemburg, Malta, Portugal, Spania, Sverige og Østerrike. Tsjekkia var det eneste EU-landet som stemte med Israel. De andre 12 medlemslandene avholdt seg fra å stemme.

Tyskland, som av historiske grunner alltid er forsiktig i forholdet til Israel, er blant de avholdende. Tyske diplomater har forklart at dette er en protest mot Israels stadige utvidelser av de ulovlige bosettingene i okkuperte områder. Og blant de store landene stemte også Storbritannia blankt.

Dette er et veldig frafall i støtte i løpet av bare et år. Ni EU-land som i fjor stemte nei eller avholdt seg da Palestina ville inn i UNESCO, FNs kulturorganisasjon, endret stemme til ja eller avholdende i FNs Hovedforsamling torsdag.
 
For USA og president Barack Obama er dette dobbelt ubehagelig. USA står igjen som Israels eneste viktige og uforbeholdne allierte. Det er en vanskelig rolle fordi USA har mange og forskjellige hensyn å ta for å trygge sine interesser i Midtøsten, som samtidig gjennomlever store omveltninger. Og USA må spille hovedrollen i å få gjenopptatt fredsforhandlingene mellom Israel og Palestina.
 
USA forsøker nå på skadebegrensning. Israels statsminister, Benyamin Netanyahu, har fått en klar advarsel om å ikke ty til straffetiltak mot palestinerne i form av nye eller utvidede bosettinger på okkupert område eller økonomiske straffetiltak. Abbas er under press for å ikke ta i bruk de to internasjonale domstolene i Haag, hvor Palestina kan søke om å bli med, mot Israel.

Verden er nå nær samstemmig om å skape de to statene som FNs Hovedforsamling vedtok for nøyaktig 65 år sia da det britiske mandatområdet Palestina ble delt. Grensene fra før krigen i 1967 må gjelde og Jerusalem blir delt mellom de to landene. Bare Israel nekter å se det nesten uunngåelige.
 
Men hvis Israel bare fortsetter å utvide sine bosettinger på Vestbredden blir det ikke plass til en palestinsk stat. Om Israel overtar hele området, så vil landet få en masse palestinske innbyggere. I framtida kan de utgjøre flertallet i landet. Da må man velge mellom å innføre full apartheid eller gi opp Israel som jødisk stat.

Å jage alle palestinerne over elva til Jordan eller til Gaza, et av verdens tettest befolkede områder, som utenriksminister Avigdor Lieberman går inn for, er en galskap verden aldri kommer til å godta.