Palme i verden

Olof Palme var inspirator også på det utenrikspolitiske feltet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM: Olof Palme ble myrdet på terskelen til en ny tid i verdenspolitikken. Forutsetningene for Sveriges ortodokse nøytralitetspolitikk ble radikalt endret etter hvert. Med sitt brennende internasjonale engasjement må han i det minste ha drømt om dette. Han etterlot seg ingen konkrete spådommer. Han opplevde at hans voldsomme kritikk av USAs krigføring i Vietnam fikk et slags sluttpunkt da den amerikanske visepresidenten Walter Mondale i en middagstale i Stockholm i 1979 sa kort og verdig: «You were right - and we were wrong!» Under åpningen av den europeiske sikkerhetskonferansen i 1984 skisserte Palme hvilke enestående muligheter for framskritt og samarbeid som fantes når den kalde krigen en gang var slutt. «Selv om han ofte bar demonstrasjonsplakater, var han aldri fornøyd med slagord. Når alt kom til alt sto Palmes tenkning for de mest verdifulle vestlige vurderingene. Når freden og friheten var i fare - i Midtøsten, Mellom-Amerika, Sør-Afrika - eller når spørsmålet om atomvåpen ble diskutert, gikk Palme i spissen for debatten.» Gjett hvem som sa dette - men først etter at skuddene falt på Sveavägen? Henry Kissinger! Jeg tror neppe dette var noen pliktøvelse.

I SALEN foran meg under det store Palme-symposiet i Stockholm forleden sitter statsminister Göran Persson og lytter med spesiell oppmerksomhet til analysene om Palme som utenrikspolitiker. Rart å tenke på at nå har denne forhenværende kommunalråden fra Katrineholm en utenrikspolitisk agenda som nettopp Palme ville ha trivdes med som fisken i vannet. I løpet av knappe to måneder kommer Persson for første gang til å hilse en sittende amerikansk president velkommen til Sverige. Da har han truffet den russiske presidenten flere ganger. Han har besøkt det nye Sør-Afrika, Nord- og Sør-Korea og turnert Europa i flere omganger. Med sitt formannsverv i EU hilser han på alle maktens kvinner og menn i verdenspolitikken. Likevel har han store problemer med å få svenskene til å stille mannjevnt opp for Unionen, ikke minst den monetære.

Det er ikke det minste merkelig at Palme igjen trekkes fram i lyset når Sveriges plass i Europa står i brennpunkt. Hvordan ville hans innstilling ha vært? Men det eneste vi med sikkerhet vet, er at Sverige ikke ble medlem av EF under Palme.

DA MEDLEMSKAPET sto på dagsordenen i 1971, viste Palme en åpen og forutsetningsløs holdning og sendte sine medarbeidere rundt omkring i Europa for å tolke og analysere situasjonen for ham. Han framholdt at frihandel selvsagt var viktig for Sverige som eksportnasjon. Palme var også den første politiker som for alvor koblet utenrikspolitikk med innenrikspolitikk og advarte mot isolering. Men hans mektige «rikskasserer», den legendariske finansminister Gunnar Sträng, ville ikke ha sine budsjetter overvåket fra Brussel. Det store spørsmålet var likevel om det var mulig å forene medlemskap med troverdig nøytralitet. Den nøtta knekte man ikke. Men over det hele hang budskapet som alle sosialdemokratiske ledere, før og etter Palme, hadde fått inn med morsmjølka: Bevegelsen må for enhver pris ikke splittes! Einar Gerhardsen fulgte samme leveregel, men lyktes ikke helt.

MEN HVA VILLE PALME med et medlemskap i EF? spurte en yngling under symposiet. For ham var nok Palme bare en historisk person. Svaret kom kort og fyndig fra svensk diplomatis grand seigneur, tidligere kabinettssekretær Sverker Åström: Han ville gjøre et Europa dominert av konservative-katolske krefter sosialdemokratisk! Spørsmålet er om Göran Persson endelig befinner seg i godt selskap. Europa har iallfall ikke hatt så mange sosialdemokratiske statsledere som i dag, men som tar inn over seg sterke impulser fra markedsliberalismen, som Palme selvsagt ville karakterisert som gammelt tankegods. Han satte likestillings- og familiepolitikken på den svenske dagsordenen. Hovedlinjen i innenrikspolitikken var å slå vakt om den offentlige sektoren. Da hans mangeårige medarbeider og seinere etterfølger, Ingvar Carlsson, ville dra Palme inn i en debatt om en fornyelse av nettopp dette samfunnsområdet for å skape større valgmuligheter for borgerne, steilet sosialdemokraten i ham. Han var rett og slett uinteressert, sa en kritisk Carlsson.

DET JEG IKKE VISSTE var at Palme straks før han døde ga uttrykk for at havariet med NORDØK, et nordisk økonomisk samarbeid (1968- 70), som en god vei inn i Europa, var hans største politiske skuffelse. Finland som torpederte NORDØK, er blitt et av EUs mest lojale medlemmer. De politiske forutsetninger er i løpet av de siste 15 åra så dramatisk endret at å søke legitimitet for dagens politikk fra Palme blir bare en håpløs lek. I dagens Sverige bruker man Palme-sitater i en slags framtidsdebatt i sosialdemokratiet. Av og til virker det som da ytterste venstre på 70-tallet slo hverandre i hodet med Lenin-sitater. Men hans innsikt om ideenes og det moralske engasjementets betydning kan ingen ta fra ham - også som inspirasjon.