Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pamuks pris

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne gangen var det mange som fikk rett i sine antakelser. Orhan Pamuk har i flere år vært en het kandidat til å vinne Nobelprisen i litteratur. At valget falt på ham i går, er gledelig av flere grunner.

Orhan Pamuk er en forfatter som står midt i samtidas viktige strider, tar stilling og hevder retten til å fortelle hva han mener. I fjor førte det til en mye omtalt rettssak, der Pamuk ble trukket for en tyrkisk domstol etter å ha uttalt seg til en sveitsisk avis. «En million armenere ble drept under første verdenskrig og 30 000 kurdere er drept etter 1974, og ingen andre enn meg tør snakke om det», sa Pamuk. For dette risikerte han tre års fengsel for å ha «fornedret den tyrkiske nasjonale identitet».

Men det som fornedrer et lands identitet, eller sverter et lands «ære», er ikke diskusjoner om mørke kapitler i landets historie, har Pamuk selv påpekt. Det er det snarere forsøkene på å kvele slike diskusjoner som gjør. Det er et paradoks at et land som har søkt om medlemskap i EU samtidig stiller sine forfattere for retten for å ha uttalt seg til pressen.

Om dette paradokset tilsier at Tyrkia ikke hører hjemme i det europeiske fellesskap, er imidlertid mer tvilsomt. Pamuks fortjeneste ligger ikke bare i å holde fram ytringsfriheten som en umistelig verdi, men i at han i sine bøker utforsker sitt lands mange forskjellige identiteter i en brytningstid. Han har også komplisert bildet av «vestens» møte med «østen» ved å vise til hvor vanskelig det er for forfattere som ham å tale de såkalte vestlige verdiers sak i ei tid preget av vestens løgner om Irak-krigen, eller av hemmelige CIA-fengsler i Europa. Umenneskelighet finnes på begge sider av skillene enkelte ynder å kalle grenser mellom sivilisasjoner. Ved å se denne dobbeltheten, har Pamuk også hjulpet oss til å forstå at grensene ikke alltid ligger fastlagt der vi tror.