Norske sykehus lekker jordmødre som ei sil.

De siste åra har stadig flere lagt sykehuskarrieren bak seg, til fordel for stillinger i kommunehelsetjenesten.

Og så kom pandemien.

Overtidssjokket:
- Skrikende mangel

Publisert

SKIEN / KALNES (Dagbladet): «Norge trenger flere barn», sa daværende statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale for noen år tilbake. Men det måtte en pandemi til for at den nedadgående trenden skulle snu.

Samtidig velger flere jordmødre ved norske sykehus å slutte.

Ved Sykehuset Telemark har det sluttet åtte jordmødre bare de to siste åra. Det merkes på en liten avdeling.

- Folk søker bedre lønn og mindre belastning, sier jordmor Anne Flåterud (40).

MYE ENGSTELSE: Jordmor Anne Flåterud forteller at pandemien førte til mye engstelse hos de gravide. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MYE ENGSTELSE: Jordmor Anne Flåterud forteller at pandemien førte til mye engstelse hos de gravide. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

På toppen av en allerede for lav grunnbemanning kom pandemien, med sine tiltak, stadig endrede retningslinjer, og kvinner som var bekymret for å føde alene.

- De har vært redde for å ikke få lov til å ha med seg partner, og det har skapt et merarbeid for oss, sier Flåterud.

- Det har skapt mye unødvendig frykt hos de fødende, og det har vært mer engstelse enn det har vært grunn til, tilføyer kollega Saana Aas (52).

FOR FÅ FOLK: Jordmor Saana Aas mener bemanningssituasjonen går ut over pasientene, og er åpen om at tanken om å slutte har streifet henne. Men de gode kollegene og arbeidsmiljøet har fått henne til å bli. Og så elsker jeg jo jobben min og brenner for den, sier Aas. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FOR FÅ FOLK: Jordmor Saana Aas mener bemanningssituasjonen går ut over pasientene, og er åpen om at tanken om å slutte har streifet henne. Men de gode kollegene og arbeidsmiljøet har fått henne til å bli. Og så elsker jeg jo jobben min og brenner for den, sier Aas. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Aas mener smitteverntiltakene, i kombinasjon med for få folk på jobb, og en økning i fødsler, har vært årsaken til at også jordmødrene har jobbet mye mer overtid de to siste åra.

Overtidstimene til værs

Dagbladet har hentet inn tall for perioden 2019 til og med september 2021. Ifølge tallene var det en økning i antall registrerte overtidstimer på over 84 prosent blant jordmødrene ved Sykehuset Telemark i 2021, sammenliknet med 2019.

I samme periode var det også elleve jordmødre som sluttet, ifølge tall innhentet fra helseforetaket.

- Vi visste jo at vi manglet ni hoder i grunnbemanningen. Dét inn i pandemien, var ikke bra, sier Flåterud.

Sykehuset avviser at det manglet ni hoder, og sier avdelingen ble styrket med tre stillinger.

Dagbladet ba høsten 2021 om innsyn i blant annet registrerte overtidstimer for jordmødre. Totalt 13 helseforetak har oppgitt sine tall for tidsperioden 1. januar 2019 til og med september 2021, da Norge innførte en fullstendig gjenåpning av samfunnet.

Flesteparten av helseforetakene rapporterer om et betydelig økt antall registrerte overtidstimer blant jordmødre i 2021 sammenliknet med i 2019. Mens ett helseforetak rapporterer om et betydelig redusert antall registrerte overtidstimer blant jordmødre i 2021 sammenliknet med i 2019.

Den pressede bemanningssituasjonen går utover kvaliteten på føde- og barselomsorgen, mener Flåterud og Aas.

- Vi gjør akkurat det vi må og kan, men det blir ikke noe tid til faglig utvikling. Det går igjen ut over både trivsel, arbeidslyst og faglig trygghet, sier Flåterud.

MYE OVERTID: Jordmødrene ved Sykehuset Telemark har jobbet mye overtid for å få hjula til å gå rundt i pandemien. . Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MYE OVERTID: Jordmødrene ved Sykehuset Telemark har jobbet mye overtid for å få hjula til å gå rundt i pandemien. . Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Det går også utover pasientene, påpeker Aas.

- Om du har for få hender, da går det fort utover pasientene, som får dårligere kvalitet og mindre omsorg enn om bemanningen hadde vært bedre.

- Svært alvorlig

Leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet sier til Dagbladet at det er «skrikende mangel» på jordmødre i Norge i dag.

- Ledere fortviler over at det knapt er søkere på ledige jordmorstillinger i foretakene. Jordmorforbundets undersøkelse for 2022 viser dessverre at forholdene ikke har blitt bedre, sier hun.

Resultatene er tydelige, forteller Schjelderup: Jordmormangel går på kvaliteten og pasientsikkerheten løs. Pandemien har forstørret og forsterket situasjonen. Stort tidspress og kapasitetsmangel fører til dårligere kvalitet på tjenestene.

Helsehjelpen til fødende har endret seg betydelig de siste tiåra, påpeker hun. Blant annet er det flere gravide som har økt behov for oppfølging, og økt risiko i fødsel på grunn av økt alder, økt vekt og kroniske sykdommer.

- Det er stadig færre friske gravide som føder uten noen form for medisinske inngrep eller komplikasjoner. I kombinasjon med innføring av ny bioteknologilov som også øker behovet for jordmødre, så er situasjonen nå svært alvorlig.

- Hvorfor gidde?

Jordmor Aas i Skien innrømmer at tanken på at en mindre belastende arbeidsdag har streifet henne.

- Man har jo gått noen runder med seg selv også, at hvorfor skal jeg gidde det her egentlig? Men det som gjør at man blir, er gode kolleger og et veldig godt arbeidsmiljø, og så elsker jeg jo jobben min og brenner for den, sier Aas.

Underbemanningen har ført til at doble vakter ikke er uvanlig, og det er en nærmest konstant strøm av meldinger med spørsmål om ekstravakter.

- Jeg stusser på hvorfor det er greit at det offentlige helsevesenet har så mange brudd på arbeidsmiljøloven, når det i privat sektor blir slått veldig hardt ned på. Hvorfor godtar staten å bruke sine egne ansatte så tøft? De sitter på begge sider av bordet, og det blir veldig dobbeltmoralsk, sier Janne Guldbjørnsen, tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved Sykehuset Telemark.

Se svar fra sykehuset lenger ned i saken.

Også ved Sykehuset Østfold Kalnes har mange jordmødre sluttet de siste åra.

- Vi har sett en stor flukt av jordmødre, forteller Anita Lyngholm, jordmor og hovedtillitsvalgt for NSF ved Sykehuset Østfold.

Etter sommeren i fjor, valgte sju jordmødre å si opp jobben, ifølge Lyngholm. Mange av dem gikk til kommunen, som kunne tilby bedre lønn, og hvor de slipper turnus.

- De tiltrakk seg mange av de erfarne jordmødrene, så det er ganske kritisk, mener hun.

Sykehuset presiserer at jordmødrene har sluttet av ulike årsaker, som intern overgang, avgang til pensjon, og ny stilling et annet sted.

Sykehuset har også mistet nyutdannede jordmødre, forteller Lyngholm.

- Det er skremmende. Før sluttet det ikke nyutdannede, men det har det gjort nå.

STORT PRESS: For lav grunnbemanning fører til et stort arbeidspress for de gjenværende jordmødrene ved Sykehuset Østfold Kalnes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
STORT PRESS: For lav grunnbemanning fører til et stort arbeidspress for de gjenværende jordmødrene ved Sykehuset Østfold Kalnes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Strekker ikke til

Det blir en veldig belastende arbeidssituasjon for de jordmødrene som er igjen, og mange jobber ekstra for å avhjelpe situasjonen, forteller Lyngholm.

- Det er ofte veldig hektiske vakter, og når man ikke har tilstrekkelig med jordmødre på plass, blir det krevende vakter og man får ikke gitt den omsorgen som man ønsker å gi, sier hun og legger til:

- Det er ingen god følelse å gå hjem fra jobb etter en travel vakt og føle at man har gitt alt, men at man likevel ikke har strukket til. Når dette skjer vakt etter vakt, gjør det noe med deg psykisk.

Ifølge tall Dagbladet har hentet inn, er det registrert en økning på 26 prosent i antall overtidstimer for jordmødre ved helseforetaket Sykehuset Østfold fra 2019 til og med september 2021.

HOVEDTILLITSVALGT: Jordmor Anita Lyngholm ved Sykehuset Østfold Kalnes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
HOVEDTILLITSVALGT: Jordmor Anita Lyngholm ved Sykehuset Østfold Kalnes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Jordmorflukten og den belastende arbeidssituasjonen påvirker uten tvil pasientsikkerheten, mener Lyngholm.

I tillegg mener hun at det er svært uheldig at erfaren arbeidskraft velger å se seg om etter andre steder å jobbe.

- Det tar tid å opparbeide seg et klinisk blikk. Nyutdannede klarer ikke alltid å se det samme som de mer erfarne, sier Lyngholm.

I tillegg til å utdanne flere, mener Lyngholm det er viktig å beholde de jordmødrene man allerede har.

- Det må jobbes både med mobilisering og bevaring i tillegg til rekruttering. De aller fleste jordmødre er veldig glad i jobben sin og ønsker å jobbe på fødeavdelingen. Derfor er det viktig å gjøre noe med belastningen slik at vi ikke mister flere jordmødre, men heller tiltrekker oss flere. Dette kan gjøres gjennom å øke bemanningen og å ansette flere jordmødre. Det er i utgangspunktet et fint sted å jobbe og det er et veldig godt arbeidsmiljø blant kollegaene.

IMMUNITET: Har du hatt flere nærkontakter og tatt flere hurtigtester, men fremdeles ikke fått corona? Kan du være immun? Det svarer assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på. Video: Jenny Emilie Aas/Malin Ridder-Nielsen Janssen. Vis mer

Flere tiltak

Avdelingssjef Åse Kari Kringlåk ved Kvinneklinikken Sykehuset Østfold, sier til Dagbladet at det ikke er tvil om at arbeidspresset for jordmødrene ved sykehuset har vært stort de siste åra.

- Vi håper og tror at de iverksatte tiltakene vil gjøre arbeidshverdagen for medarbeidere på føde-barsel bedre, sier hun.

Sykehuset økte blant annet kompensasjonen for å tette lønnsdifferansen mellom sykehus og kommune i oktober i fjor, og har gjort mye for å redusere arbeidsbelastningen, ved å styrke bemanningen som kan avlaste jordmødrene, forteller Kringlåk.

- Vi jobber også for at det utdannes flere jordmødre på lang sikt, og har åtte utdanningsstillinger for jordmødre hvor de får full lønn under utdanning.

Årsaker til at jordmødre har sluttet, skyldes også overgang til alderspensjon og andre stillinger ved sykehuset, sier Kringlåk.

- Økningen av jordmorstillinger i kommunene har medført at flere jordmødre har valgt å slutte ved sykehuset og begynne i kommunehelsetjenesten. Stillingene har vært attraktive med tanke på lønn og arbeidstid. Det gledelige nå er at vi opplever å få henvendelser fra jordmødre som tidligere har jobbet hos oss, og som nå ønsker å komme tilbake til sykehuset.

Utfordrende år

Også kommunikasjonsdirektør Geir Jørgen Bekkevold ved Sykehuset Telemark sier at driftssituasjonen ved sykehuset har vært vanskelig gjennom åra med pandemi.

- Føde- og barselavdelingen har til tider hatt store driftsutfordinger på grunn av sykdom og vakante stillinger. Det siste året har vi hatt tre jordmødre som har gått av grunnet alderspensjon. Jordmødre med bostedsadresse i Vestfold har også begynt i andre stillinger i Vestfold og Viken, mens andre har flyttet lenger vekk.

- Å jobbe turnus er krevende, og når kommunen kan tilby mer attraktive dagstillinger, er det naturlig at jordmødre ønsker overgang til slike stillinger, mener Bekkevold.

Avdelingen har også hatt flere jordmødre ute i foreldrepermisjon, i tillegg til et relativt høyt sykefravær i pandemien, sier han. Ifølge en undersøkelse sykehuset har gjennomført, kunne imidlertid ikke sykefraværet knyttes til arbeidspresset og defineres som arbeidsrelatert, sier Bekkevold.

- Det var klart definerte diagnoser og lidelser hos medarbeiderne. Overtidsbruken er økt i forbindelse med høyt sykefravær og pandemi.

Ifølge Bekkevold har sykehuset jobbet med å øke grunnbemanningen, og det siste året er det tilført seks nye stillinger, i tillegg til to stillinger for å imøtekomme kravene om tidlig ultralydscreening.

- Når vi nå har fått økt grunnbemanning, vil vi bruke noe av disse ressursene til å sikre avvikling av kompetanseheving.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer