Pandemiens største ofre

Enda mer fattigdom, underernæring, barneekteskap og barnearbeid. Under to år med covid-19-pandemi er en katastrofe for verdens barn, viser ny Unicef-rapport.

SULTEN BARNEARBEIDER: 9-årige Ali bor sammen med mora og to søsken. Faren er død. Han er én av verdens 160 millioner barnearbeidere. Han forteller at han på en god dag spiser ett måltid om dagen. Ofte går det to-tre dager uten mat. Foto: Christine Hanken, Unicef
SULTEN BARNEARBEIDER: 9-årige Ali bor sammen med mora og to søsken. Faren er død. Han er én av verdens 160 millioner barnearbeidere. Han forteller at han på en god dag spiser ett måltid om dagen. Ofte går det to-tre dager uten mat. Foto: Christine Hanken, Unicef Vis mer
Publisert

Covid-19-pandemien har vært - og er - tung for de fleste. Kanskje spesielt for vårt samfunns mest sårbare, som er barn og unge. Derfor forsøker norske myndigheter å skåne landets yngste, ved at både skole og fritidsaktiviteter holdes åpne så lenge som overhodet mulig.

I store deler av verden er det motsatt: Det er nettopp barn og unge som er pandemiens største tapere, viser en ny Unicef-rapport.

LONG COVID: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad snakker om plagene long covid kan bringe, også for de yngre. Reporter: Christian Fjermeros / Dagbladet Vis mer

Dager uten mat

I en steinrøys i kystbyen Adonika, i utkanten av Sierra Leones hovedstad Freetown, sitter niårige Ali. Faren hans er død, mens Ali, mor og to søsken lever i ekstrem fattigdom. Covid-pandemien gjorde at Ali måtte slutte skolen og jobbe i steinindustrien, for at familien skulle overleve.

- I beste fall spiser vi ett måltid om dagen. Ofte kan det gå to-tre dager uten mat for oss, forteller han til Unicefs folk i Sierra Leone.

Ali og de andre barna i steinbruddet i Adonika er blant verdens 160 millioner barnearbeidere. Det er 8,4 millioner flere enn for fire år siden, og hovedgrunnen til økningen er corona.

- Det er veldig voldsomt og helt forferdelig. Hele verden har blitt stengt ned, og i verdens fattige land er det barna det har gått mest ut over, sier Camilla Viken, generalsekretær i Unicef.

VENTER PÅ MAT: Sultne barn i slummen i New Dehli i India står og venter på å få gratis mat etter at myndighetene åpnet opp samfunnet igjen i sommer. Covid-pandemien gjør allerede vanskelige barneliv enda verre. Foto: AFP / NTB
VENTER PÅ MAT: Sultne barn i slummen i New Dehli i India står og venter på å få gratis mat etter at myndighetene åpnet opp samfunnet igjen i sommer. Covid-pandemien gjør allerede vanskelige barneliv enda verre. Foto: AFP / NTB Vis mer

Vondt verre

FNs hjelpeorganisasjon for barn, Unicef, fyller 75 år i år. I den forbindelse gir de ut en rapport, som heter Å forhindre et tapt tiår.

- Covid-19-pandemien er den verste krisa i hele vår 75-årige historie, sier Henriette Fore, UNICEF-direktør.

Her er noen av konsekvensene som millioner av verdens barn nå gjennomlever på grunn av den pågående pandemien viser rapporten:

  • 100 millioner flere barn har havnet i fattigdom: En økning på ti prosent siden 2019.
  • Ni millioner flere barn står i fare for å dø av alvorlig underernæring innen utgangen av 2022. I dag er tallet 50 millioner.
  • Rundt ti millioner flere barn risikeres å bli giftet bort innen dette tiåret på grunn av pandemien.
  • Antall barnearbeidere ligger an til å øke med ni millioner innen utgangen av 2022, fra dagens 160 millioner.
  • 23 millioner barn falt ut av ordinære vaksinasjonsprogram, som polio og meslinger, i 2020.
  • Mer enn 1,5 milliarder unge var uten fysisk undervisning på skolen i 2020.
  • Gapet mellom fattig og rik har økt. Rike land greier å bygge seg opp, mens fattige land slite med gjeld og blir hengende enda mer etter.
TØFFE LIV: En kvinne forsøker å beskytte barna sine fra sola mens de venter på et tog som skal få dem hjem fra industribyen Ghaziabad, og tilbake dit de opprinnelig kom fra, på grunn av covid-19-nedstengning i India. For verdens barn har covid-pandemien vært en tragedie. Foto: AFP / NTB
TØFFE LIV: En kvinne forsøker å beskytte barna sine fra sola mens de venter på et tog som skal få dem hjem fra industribyen Ghaziabad, og tilbake dit de opprinnelig kom fra, på grunn av covid-19-nedstengning i India. For verdens barn har covid-pandemien vært en tragedie. Foto: AFP / NTB Vis mer

Trist, ikke overrasket

Allerede før pandemien rammet verden, var én milliard barn rammet av mangel på mat, vann, skolegang og andre elementære rettigheter.

- Det er veldig mange av verdens mennesker som lever fra hånd til munn, uten fast inntekt. Det er de allerede som rammes først under pandemien. Nå er mange uten mat. De sliter for å få familiene sine og å overleve, sier Viken.

MANGLER NÆRING: Covid-pandemien gjør livet enda vanskeligere for verdens vanskeligstilte barn, som disse, som er på flukt i Afghanistan. Unicef antar at 3,2 millioner afghanske barn under fem år vil lide av matmangel denne vinteren. Foto: AFP / NTB
MANGLER NÆRING: Covid-pandemien gjør livet enda vanskeligere for verdens vanskeligstilte barn, som disse, som er på flukt i Afghanistan. Unicef antar at 3,2 millioner afghanske barn under fem år vil lide av matmangel denne vinteren. Foto: AFP / NTB Vis mer

Hun viser til at verdens fattige land er mye dårligere rustet til å takle en pandemi, med dårligere økonomi, velferdssystem - og helsesystem.

- Forskjellene øker. For de på bunnen tar det enda lenger til å komme seg på fote, og det er barna som lider mest, gjentar hun.

BEKYMRET: For barn er covid-pandemien en tragedie, ifølge Unicef-generalsekretæren Camilla Viken. Foto: Carl J. Asquini, Unicef Norge
BEKYMRET: For barn er covid-pandemien en tragedie, ifølge Unicef-generalsekretæren Camilla Viken. Foto: Carl J. Asquini, Unicef Norge Vis mer

Spesielt er hun bekymret for de mange barna som er falt ut av skolesystemet under pandemien. Forskning viser at nettopp skolegang er sterkt beskyttende for barn flest. Også mot barneekteskap, menneskehandel og barnearbeid.

- Vi vet at når barn er ute av skolen i mer enn fire måneder, er sjansene veldig mye lavere for at de kommer tilbake. Da har de kanskje begynt å jobbe eller blitt giftet bort, sier Viken.

Hun er ikke overrasket over de voldsomme tallene i rapporten.

- Unicef advarte ganske tidlig i pandemien om dette ville gå ut over barna om ikke tiltak ble igangsatt. Jeg er ikke overrasket, men veldig trist over at verdenssamfunnet ikke har klart å få til en bedre fordeling av vaksiner for å unngå dette, sier Unicef-sjefen.

Må gjøre mer

Hun mener Norge og andre rike land må gjøre langt mer for en mer rettferdig fordeling av vaksiner, utstyr og penger.

- En annen ting som ikke er så kjent, er at vaksinene må doneres med større forutsigbarhet. Mange rike land gir fra seg vaksiner på kort varsel, og ofte også med veldig kort tid før de går ut på dato. Det hjelper lite, sier hun.

Norges utviklingsminister, Anne Beathe Tvinnereim (Sp), er enig i at pandemien rammer ulikt.

- For barn i lavinntektsland kommer coronakrisa på toppen av en rekke andre kriser, ikke minst klima- og fattigdomskrisene. Når den ekstreme fattigdommen øker, vet vi at mange foreldre må ta vanskelige valg, blant annet om de har råd til å sende barna på skole eller gi dem fullverdige måltider, sier Tvinnereim.

For mange bar er de indirekte konsekvensene av pandemien mer truende enn selve pandemien.

- Skal vi klare å bekjempe fattigdommen må vi gjøre det vi kan for å stanse pandemien, og nettopp derfor har Norge fortsatt å ta lederrollen i den globale pandemidugnaden (ACT-A) og foreslått å bevilge to milliarder kroner til dette arbeidet, sier utviklingsministeren.

Skolemat

Pandemien har økt mangelen på mat. Rundt 45 millioner mennesker lever i dag på kanten av en sultkatastrofe, ifølge Tvinnereim. Mange av disse er barn.

- Derfor har vi foreslått en betydelig økning på å bekjempe sult og å øke matsikkerheten i neste års bistandsbudsjett. Før pandemien fikk ett av to barn i skolealder på verdensbasis ett måltid på skolen hver dag. Med nedstengingen av skoler forsvant ikke bare tilgangen til læring. For millioner av barn verden over er skolematen rett og slett livsviktig. Derfor inngår Norge i dag en avtale med Verdens matvareprogram (WFP) om støtte til lokalprodusert skolemat i Etiopia, Malawi og Niger, sier Tvinnereim.

I Sierra Leone kjenner Unicef-utsendte Liv Elin Indreiten, fra Tingvoll på Nordmøre, fattigdommen på kroppen.

- Sierra Leone var et land som forsøkte å komme seg opp fra å være et lavinntektsland til et mellominntektsland, men covid gjør at ting går treigt, sier hun.

HÅND-HYGIENE: To elever ved en skole i fiskerlandsbyen Tombo i Sierra Leone viser Unicef-utsendte Liv Elin Indreiten hvordan de holder hendene reine for å unngå corona-smitte. Foto: Unicef
HÅND-HYGIENE: To elever ved en skole i fiskerlandsbyen Tombo i Sierra Leone viser Unicef-utsendte Liv Elin Indreiten hvordan de holder hendene reine for å unngå corona-smitte. Foto: Unicef Vis mer

En av grunnene er landets unge befolkning, der hele 40 prosent er under 15 år.

- Covid har hatt en veldig negativ innvirkning på økonomien - og for innbyggerne. Skolene kunne ikke ha online-undervisning her, men klarte å få gjort en del av hjemmeskolen via radio, sier Indreiten.

Samtidig er det mange barn som faller ut, som niårige Ali.

- Bare én av ti blir ferdige med ungdomsskolen her og det er fattigdom som gjør at de fleste faller av og barn må jobbe. Mange gjør som Ali, og jobber i steinbrudd. Andre er gateselgere eller jobber med foreldrene på jordene, sier hun.

TIDLIG VOKSEN: Niårige Ali fra Sierra Leone er en av 160 millioner barn som må jobbe på grunn av fattigdom. Han, to søsken og mor blir sjeldne mette. Foto: Christine Hanken, Unicef
TIDLIG VOKSEN: Niårige Ali fra Sierra Leone er en av 160 millioner barn som må jobbe på grunn av fattigdom. Han, to søsken og mor blir sjeldne mette. Foto: Christine Hanken, Unicef Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer