- Panikk da båten revnet

BØMLO (Dagbladet): Ann Kristine Dalseg (28) fra Trondheim er en av de heldige: Hun kjempet for livet og overlevde. - Alt skjedde på to- tre minutter. Båten krenget, det var panikk og trengsel ute på det overfylte soldekket. Plutselig slo båten rundt, og jeg kjempet for livet i det iskalde, mørke vannet, sier Dalseg til Dagbladet i natt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var kaldt på båten. Ann Kristine Dalseg hadde pakket ut soveposen, og satt og sov. Plutselig smalt det, og båten sto dønn på skjæret.

- Etter en tid kjente vi en sterk diesellukt. Lyset forsvant, og høyttaleranlegget sluttet å virke. Alle om bord kom opp på øvre dekk, og etter hvert begynte noen å ta på seg redningsvester. Andre fulgte etter, forteller Ann Kristine Dalseg.

Panikk

Båten krenget, den begynte å ta inn vann. Det var fortsatt rolig. Plutselig slo voldsomme bølger med vann inn i båten, og passasjerene gikk ut på soldekket. Her var det trengsel, frykt og enkelte tilløp til panikk.

- Vi snakket om hvem som kunne svømme, og holdt oss sammen i små klynger. Plutselig skjedde alt på to til tre minutter. Selv hang jeg plutselig i rekkverket, med kroppen inn i båten. Jeg hørte andre ble kastet inn mot båten, og jeg vet ikke om disse kom seg ut før båten sank, forteller Dalseg.

Rekkverket ble imidlertid ingen redning for henne. Det ga etter, og hun stupte ned i det iskalde, frådende havet.

- Jeg var plutselig aleine. Det var mørkt, bølgene var enorme, og jeg hadde problemer. Jeg hadde tunge sko på beina, som jeg sloss mot og til slutt fikk sparket av meg.

Frådende hav

- Plutselig så jeg lyset. Jeg svømte mot lyset, og der var andre overlevende. Vi dannet en gruppe på fem mennesker, og etter 20 minutter fikk vi hjelp, forteller Ann Kristine.

Ute i det frådende vannet fikk den lille gruppa øye på en annen kvinne i dyp nød. Hun lå oppe på en redningsvest, som hun ikke hadde rukket å ta på seg.

- Det verste var da båten revnet under beina våre, for ikke å si kaoset som skjedde i et voldsomt tempo.

- Gleden var stor da jeg skjønte jeg var reddet, og takken går til familien Audun Lønning som tok imot meg, tok meg hjem og ga meg mat og varme klær, sier Ann Kristine Dalseg.