Panserpaven

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skjelvende av alder og ansvar har kardinalene i Roma valgt den dypt konservative Joseph Ratzinger fra Bayern til pave. Pave Benedikt XVI kan selvfølgelig overraske og benytte sin opphøyelse til å iverksette reformer i den katolske kirken. Maktfullkommenhet har av og til en slik frigjørende virkning. Mest sannsynlig er det likevel at den nye paven bruker sin teologiske panserneve i kampen mot kvinnelige prester, abort, homofili og prevensjon. Det framheves riktignok at den nye paven er en typisk intellektuell, men tankens retning er klassisk autoritær. Benedikt XVI vil fri oss fra det han kaller «relativismens diktatur» og få på plass dyder og holdninger som ikke preges av tvil. Det er ikke for ingenting at den nye paven de siste 24 åra har hatt stillingen som leder for kongregasjonen for troslæren, gjennom historien bedre kjent som inkvisisjonen.

Så vil noen spørre: Bør dette bekymre ei avis som er kjent for å «være mot Gud, men for kvinnelige prester»? Merkelappen er for øvrig uriktig. Dagbladet mener spørsmålet om Guds eksistens er et tema som ikke kan avgjøres på lederplass i ei avis. Men uansett tro eller tvil er spørsmålet om den katolske kirkens utvikling et forhold som angår alle mennesker fordi den påvirker eller avgjør spørsmål som er politiske eller etiske. Teologiens sluttresultat er f. eks. svært synlig i Afrika der den katolske kirkens kamp mot aidsopplæring og bruk av kondom bidrar til dødsfall på løpende bånd. Å slåss mot kondomer i Jesu navn er ikke bare patetisk og i siste instans livstruende. Kirkens kamp mot seksuell aktivitet den misliker er også et håndfast uttrykk for åndelig tomhet.

Pavevalget er et uttrykk for en foruroligende tendens i vår tid: Politisering av religionen, og helliggjøring av politikken. Det har lenge vært synlig i den muslimske verden, hvor viktige retninger har som mål å smelte sammen tro og politikk. Den hvite røyken som symboliserte pavevalget, ble også et tegn på at den katolske kirken fortsetter på den samme ferden. Uten grunnleggende korreksjoner kan vi på nytt være på vei inn i ekstremismens tidsalder.