UTSKJELT: Georgios Papandreou spiller et særdeles høyt politisk spill. Velgerne kan avvise EU-hjelpen og eurosamarbeidet er da tilbake i full krise, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Reuters/Thierry Roge/Scanpix
UTSKJELT: Georgios Papandreou spiller et særdeles høyt politisk spill. Velgerne kan avvise EU-hjelpen og eurosamarbeidet er da tilbake i full krise, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Reuters/Thierry Roge/ScanpixVis mer

- Papandreou spiller et særdeles høyt spill

I hele samfunnet herjer raseri, tungsinn og fortvilelse, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEMOS KRATOS: Statsminister Georgios Papandreou vil la det greske folket godkjenne eller avvise den omfattende krisehjelpen fra EU og alle de smertelige innsparingstiltakene som er den prisen Hellas må betale for hjelpen.

Han skriver ut folkeavstemning. Denne greske formen for «mer demokrati, mer åpenhet» kom som lyn fra klar himmel på de andre lederne i EU, som etter det siste maratontoppmøtet natt til torsdag så smått hadde falt til ro i falsk tro på at eurokrisa var over — eller i alle fall utsatt noe. Plutselig er alt usikkert igjen. Og i går stupte børsene igjen verden over. Men statsministeren seiler i et farlig opprørt hav. Innad i sitt sosialdemokratiske parti, PASOK, gjorde seks medlemmer av sentralstyret opprør i går og ba Papandreou gå av. Et ledende medlem av partiet krever nasjonal samlingsregjering. En av partiets folkevalgte meldte seg ut i går, og dermed har Papandreou i beste fall bare 152 av de 300 setene i parlamentet. Nytt Demokrati, det største partiet i opposisjonen, krever nyvalg, og det samme gjør kommunistene.

I hele samfunnet herjer raseri, tungsinn og fortvilelse.

PAPANDREOU spiller et særdeles høyt politisk spill. Velgerne kan avvise EU-hjelpen og eurosamarbeidet er da tilbake i full krise. Nye uvær kan ramme Italia, Spania, Portugal og Irland. Den greske stolen i eurosamarbeidet, i verste fall også i EU, er i fare. Hellas kan gå rett inn i en uryddig konkurs. Papandreou spiller med hele sitt politiske liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Godt for demokratiet og ille for økonomien og euroen», lød det lakonisk fra en analytiker i Brussel. Ikke minst i Frankrike og Tyskland, hvor president Nicolas Sarkozy og forbundskansler Angela Merkel har arbeidet lenge og hardt for å redde Hellas og eurosamarbeidet fra  undergangen, var overraskelsen stor og et skjult raseri merkbart. For begge har nok hjelpen til Hellas ikke vært like mye av omsorg for  grekerne som for å redde eurosamarbeidet og EU. De har begge egne velgere å tenke på og viktige valg foran seg.

Skal undre på hvor takknemlig de synes Papandreou var i går, si på en skala fra 0 til 10?

EU-LEDERNE har over flere år inngått det ene eliteforliket etter det andre for å redde Hellas, og derigjennom fellesmynten euro. Den slags avtaler i lukkede rom vekker ingen glede blant velgerne verken i Tyskland eller Hellas, knapt i noen andre land heller. Avtalene er i tillegg ufattelig innfløkte. Sånn er internasjonal politikk.

Denne krisa har utløst opptøyer mot bank og finans i land etter land, men ingen steder som i Hellas. I grekerne føler seg satt under formynderi av EU og Pengefondet, noe som er nokså sant. Nå skal utsendingene fra EU, Eurobanken og Pengefondet som hittil har vært innom Aten for å se om avtalene etterleves hver andretredje måned, slå seg fast til i Aten. Ettersom Tyskland har vært mest tilbakeholdne med å yte hjelp, og tyskerne mest refsende overfor grekerne, er det lett å piske opp historisk fiendskap mot Tyskland.

PAPANDREOU velger i dette å gå utenom det representative demokratiet og rett til folket for å søke støtte og legitimitet for sitt styre. Det er demokratisk sett upåklagelig, men ikke så hensynsfullt mot Merkel og Sarkozy. Og først må han torsdag eller fredag få tillit fra et flertall i parlamentet. Vinner han, går det mot en opprivende valgkamp fram til folket skal avgjøre på nyåret.

PAPANDREOU forsøker å stille velgerne til veggs. De må velge mellom EU og euro og kriselån på den ene sida og et enda verre økonomisk
sammenbrudd, av uforutsigelig omfang, på den andre. Spørsmålet er da om det er rom for kriseforståelse i den tilstanden grekerne nå  opplever.

På det taktiske planet ser Papandreou ut til å velge folkeavstemning for å unngå å måtte utskrive nyvalg. Ifølge siste meningsmåling er 60 prosent av grekerne imot avtalen med EU. Det kan bli vanskelig å snu. Men i et nyvalg kan det bli enda vanskeligere for Papandreou og PASOK å vinne flertall, særlig om partiet er i ferd med å sprekke.

Sletting av gjeld og nyfordeling av jorda, var de revolusjonære kravene i bystatene i Antikken. Nå er det visst bare gjelda som gjelder. Igjen må resten av europeerne vende blikket mot torget hvor de frie borgerne avgjør, demos kratos. Det er ikke sikkert de vil like hva de får se.