Papiroptimisme

Nye lesertall – nye rekorder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen kommer tallene alle journalister, redaktører og mediefolk venter på: Gallups årlige lesertall. De vil vise at Dagbladet samlet sett har over 1,3 millioner lesere hver dag. Aldri har flere lest våre produkter. Vi øker med 2,1 prosent. I løpet av ei uke er det 65 prosent av befolkningen over 12 år som bruker Dagbladet på nett, papir eller mobil. Men det er fortsatt store forskyvninger i lesermønsteret. Flere leser nettutgaven mens færre leser papiravisa.

På linje med utfordreraviser verden over, taper papiret terreng, mens digitalt innhold styrker posisjonen i markedet. Lesertallene som legges fram mandag, byr ikke på noen overraskelser for oss i Dagbladet. I takt med opplagsnedgangen mister vi 8,3 prosent lesere det siste året og havner på 683 000 daglige lesere.

Dagbladet.no øker igjen og gir oss 854 000 lesere hver dag.

Den ferske leserundersøkelsen har imidlertid ikke fanget opp de redaksjonelle endringene vi lanserte for få uker siden. Dagbladet ble styrket som en nyhets- kultur og debattavis for å ivareta våre stolte tradisjoner. Vi har etablert multimediale satsinger innenfor en rekke områder, og opplever et veldig engasjement etter omlegginga. Debattsatsinga på nett og papir er blitt en stor suksess, vi henter hjem internasjonale designpriser og i forrige uke ble Dagbladet.no kåret til landets beste nettsted. Det er all grunn til optimisme.

For noen måneder siden ble det presentert en internasjonal undersøkelse blant 435 av verdens redaktører. Hele 85 prosent var veldig eller noe optimistiske når det gjaldt framtida til egen avis. 35 prosent av redaktørene mente at papiravisa fortsatt ville være den ledende nyhetskanalen om ti år. Hvor henter vi denne optimismen fra? Ta en titt på nyhetsbildet det siste året og sjekk ut hvem som har satt dagsorden i alle sentrale mediesaker. Det er avisene. Radio, TV, nett og mobil registrerer og siterer. Men det er fremdeles den tradisjonelle papiravisa som setter dagsorden i norsk samfunnsdebatt.

Vi er så heldige å bo i et land som er voldsomme konsumenter av informasjon. Nordmenn er storbrukere av aviser og bøker og det samlet mediekonsumet er skyhøyt i denne lille marginale kulturnasjonen. I 1998 brukte vi 279 minutter på mediebruk hver dag. I 2006 brukte nordmenn 325 daglige minutter på radio, magasin/ukepresse, avis, internett og TV. Dagbladets samlede leseroppslutning har økt 35 prosent de siste ti åra. Det forteller litt om kraften i de tradisjonsrike norske mediehusene. Vi tørster åpenbart etter kunnskap, og det er kanskje en av grunnene til den rådende optimismen blant redaktører – også her i nord.

Papirmarkedet er tøft. Dagbladet har en lang og sterke innovasjonskultur. Vi var først ute med et magasin på lørdager, i front på søndagsmarkedet og besitter i dag den største magasinporteføljen i landet. Evnen til nyskapning og innovasjon vil være avgjørende i framtidig konkurranse parallelt som den redaksjonelle kvaliteten må utvikles og forbedres. Tilbudene er blitt flere, tidspresset større og kanalene mange. Men papirrommet er fremdeles bebodd med ivrige lesere. Dagbladet vil fylle rommet med kvalitet, substans og overraskelser. Nyheter, kultur og debatt vil være hovedfokus i tida som kommer for å bygge lojalitet over tid. Men leserne skal også få oppleve innovasjonskraften fra utfordreren i Akersgata. Tallenes tale er klar: Vi taper terreng på papir, øker på nett og viser samlet sett en historisk leseroppslutning i alle kanaler. Det er til å leve med.