Papirpolitikk

Det er med Høyre som med papiravisa. Plattformen er feil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER IKKE FRITT for at bladfykene i Akersgata kan ha en viss sympati med Høyres vanskjebne. Leserne svikter både Dagbladet og VG til fordel for nettavisene, slik Høyres velgere flykter over til Frp. Storebror blir lillebror, de etablerte må vike for nykommerne. Utenfor står ekspertene rede med skråsikre forklaringer og råd. Tabloidene må bli smalere og mer seriøse; Høyre må bli bredere og mer folkelig. Avisene må skille seg helt fra nettavisene eller smelte sammen; Høyre må isolere Frp eller samarbeide tettere. Innenfor er man i villrede om både årsak og løsning; det eneste vi vet med sikkerhet er at det ikke er så enkelt som forståsegpåerne vil ha det til. Men her sitter jeg i glasshus, skal jeg straks innrømme. Jeg er selv en av dem som kommenterer Høyres fall og framtid.Og det eneste jeg og mine kolleger synes enig om akkurat nå er at Høyre på helgas landsmøte vakler inn i framtida med en leder partiet selv har liten tro på. Mens Siv Jensen sist helg ble partiformann på stigende kurs og til øredøvende jubel, vet Erna Solberg at hun får fortsette under tvil og fordi hun ikke har noen klar utfordrer. Det er ikke et mandat som øker selvtilliten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ERNA SOLBERG kommer ikke til å marsjere ut fra landsmøtet til lyden av pauker og basuner, men kanskje en liten trommevirvel og mest møjliga tystnad er på sin plass før hun skal balansere videre på slak line. Høyre og Solberg er kommet til point of no return. Det er ingen vei tilbake til den trygge borgerlige plattform, hvorfra de kan peke nese av Frp. Solberg må skaffe seg albuerom ved siden av Frp. Det blir ikke lett.Da er det fristende i stedet å se seg bakover, til en innbilt eller ekte gullalder. I Høyre er det 1980-tallet med Kåre Willoch og Erling Norvik, i Akersgata drømmer noen om avgåtte redaktører som regjerte suverent i oppgangstider uten særlig innblanding fra konsernsjefer og markedsavdelinger. Men nostalgi er aldri hva det var. Den gangen var Frp bare en irriterende liten veps, som riktignok kunne stikke så det sved, men som de nonchalant viftet vekk på valgdagen. Den gangen fantes ikke Internett og utallige radio- og tv-kanaler. Avisene kunne rolig brette ut gårsdagens nyheter som om verden hadde stått stille siden de gikk i trykken.

FRP ER POLITIKKENS Internett. Partiet har fått vokse fritt og uhemmet, uten den tyngende bagasje historie og ideologi har etterlatt i de mer etablerte partiene. Mange rynket på nesa og flirte av partiets ambisjoner om å bli høyresidens største parti. Det var som å høre nettredaktørene spå papiravisens død. Latteren stilnet da Frp med et sprang var landets største i meningsmålingene, ikke bare i avstemningene på Holmgang.Denne uka på Holmgang, da seerne ble spurt om de foretrakk Siv og Erna eller Jens og Kristin, sa Stoltenberg lakonisk at, vi vinner aldri de avstemningene der, men så lenge vi vinner valget er jeg fornøyd. Han kan si det vel vitende om at mange Frp-velgere aldri finner veien til valglokalet, men nøyer seg med å protestere for all verden på TV. Den dagen det blir adgang til å stemme via Internett, kan det bli valgskred for internettpartiet.

POLITIKK HANDLER ikke bare om innhold, men også om plattformen budskapet serveres fra. Og i likhet med papiravisene, befinner Høyre seg nå på feil plattform. Partiet når ikke ut til velgerne med en politikk, som tidligere har hatt rimelig god appell i flere sjikt av samfunnet. Mange Høyre-folk sier de ikke kjenner igjen sitt eget parti, men leser man partiprogrammet er ikke det radikalt forandret de seinere åra, som seg hør og bør et konservativt parti. Det er budbringerne som ikke lenger kommuniserer med velgerne. De behersker heller ikke nyhetsdøgnets rasende tempo og kjappe form. Høyre er impulsivt når det får tenkt seg grundig om.Derfor kommer partiet på etterskudd i de fleste politiske debatter i media. Som Dagens Næringsliv ganske riktig påpekte da Jan Tore Sanner plutselig ble en varm forsvarer av lavere bensinpriser; det er en tapt sak. Ingen er mer for lavere bensinpriser enn Frp.

HVA ER HØYRES store prosjekt, bortsett fra lavere skatter, mindre stat og en ansvarlig bruk av oljepenger? Det er vanskelig å få øye på, slik det var i forhold til Arbeiderpartiet rundt århundreskifte. Ap valgte å gå tilbake til røttene, og mange av Høyres verdikonservative ivrer for å ta tilbake partiets posisjon som forsvarer av liberale verdier og velferdssamfunnet. Høyre kunne for eksempel ha som ambisjon å knekke Frp-koden når det gjelder asylpolitikk og integrering, i stedet for å dilte etter med en lightversjon av originalen.Erna Solberg sa i sin tale i går at hun elsker forskjeller. Men hva er egentlig forskjellen med Høyre? Klarer hun å forklare det, vil Høyres plattform fortsatt være viktig. Papiravisene må gjøre det samme.