Papirtigere

Det er ikke populært å hylle globaliseringen i Grenland for tida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede før Jens Stoltenberg hadde rukket fram til Skien i går formiddag, hadde Børge Brende tatt snarveien via Marienlyst i samme ærend. Næringsministeren hadde funnet igjen verktøykassa hans forgjenger hadde rotet bort, og der lå det både gulrot og pisk, kunne han forsikre. Pisken var trusselen om å frata Norske Skog en avtale om billig kraft hvis papirfabrikken Union blir nedlagt. Det er for så vidt logisk - og helt i tråd med pålegg fra ESA, men det virket handlekraftig. Ja, det hørtes nesten ut som Høyre-statsråden mente at en næringsministers oppgave var å drive næringspolitikk og ikke overlate alt til markedet.Noen timer seinere serverte han ledelsen i Norske Skog gulrøtter i form av økonomiske incentiver som normalt ville fått Høyre til å fnyse. Partiet som i går feiret 20-årsjubileum for åpningsloven, vil ikke betale prisen for en Union-oppløsning.

Politikernes høylytte fordømmelse av Norske Skogs nedleggelsesplaner har rørt de ansatte og befolkningen i Grenland-området. Men før de putter takkekortene i valgurnene, bør de lese den lille skriften i politikernes forsikringer. Selv om de store ordene varmer, avslører ordbruken at det er smått med handlingsrom for både rødgrønne og blågule politikere. Når politikere appellerer til en bedrifts samfunnsansvar, vet du at slaget er tapt. Gulrota i Brendes verktøykasse er neppe stor nok til å mette en global kjempe på lengre sikt, og de verbale piskeslagene setter ikke varige spor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle bare mangle at politikere engasjerer seg når en 132 år gammel hjørnesteinsbedrift i et av landets tyngste industriområder trues med nedleggelse. Det vil få dramatiske konsekvenser for hele samfunnslivet i Grenland og for skogsindustrien i regionen, i den grad at reaksjonene har avfødt et relativt nytt begrep - estetisk etikk. For hva vil skje med skogene i Telemark, Vestfold og Aust-Agder når skogeierne ikke får avsetning for sitt tømmer? Men det er ikke tilfeldig at samtlige partiledere bruker Union til å sparke i gang sine valgkamper og markere politisk revir.Få ville trodd at industripolitikk skulle bli en valgkampsak. De fleste hadde nok tippet på gamle travere som skole, eldre og helse med innvandring galopperende inn fra sidelinja i sluttspurten. Det er temaer med bred appell i et postindustrielt Norge, hvor nedleggelsen av nok en hjørnesteinsbedrift blir omtalt som et ekko av 1970-tallet. Men det politiske slaget om Union er som skapt for en valgkamp der blokkene står mot hverandre. Den kan med enkel retorikk markere forskjellen mellom de to alternativene. Her er det globalisering, markedskrefter og rovdyrkapitalisme så det rekker for venstresiden, mens de borgerlige får rikelig anledning til å snakke om ansvarlig eierskap, konkurransevilkår og rammebetingelser for industrien. Det er fellesskap versus marked. Og så smått har dagens Union-strid også dratt i gang en debatt om oljens velsignelser og forbannelser.

I utgangspunktet kunne det synes som en lett match for de rødgrønne i en slagordpreget valgkamp. De kan og vil bruke Union som eksempel på hva som skjer når markedskrefter får herje fritt. Men Brende har allerede gjort det vanskeligere med sin offentlige tilbudspakke. Styret i Norske Skog skal i dag ta stilling til en pakke økonomiske incentiver som kunne vært gitt av en rødgrønn regjering, og de blågule kan bli stående som Unions hvite riddere.For de 360 ansatte i Union, deres familier og andre beboere i Grenland kan det bli hell i uhell at planene om nedleggelse ble kjent midt i en valgthriller. Ingen politiker vil framstå som forsvarer av den globale storkapitalen mot vanlige arbeidsfolk og lokalsamfunnet. Og det politiske presset kan dermed bli så sterkt at Norske Skog lar andre drive videre med regjeringens subsidier.

I den amerikanske valgkampen dukket et gammelt slagord opp: Det som er bra for General Motors, er bra for USA. I den norske snur Erna Solberg det på hodet: Det som er bra for Norske Skog, er ikke nødvendigvis bra for Norge.Kunne Jens Stoltenberg sagt det bedre?