Pappa best på jobb

Fedre har ikke kjempet for rettighetene sine fordi de trives best på jobben, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRAD PITT med kroppsnær T-skjorte og solbriller. På armen har sexsymbolet ungene Maddox, Zahara eller Shiloh Nouvel. Også stjerner som Jude Law, Tom Cruise og David Beckham viser mer enn gjerne fram hvor godt de trives i papparollen. Det gir poeng, også i Hollywood. En kjekk mann med barn, er kjekkere enn en mann uten barn. Andelen menn som får barn med flere kvinner, såkalte flerkullsbarn, øker. Kvinner foretrekker mannfolk med bleieerfaring i sentrale strøk.

PAPPAER KAN deles i fire grupper ifølge forfatter og tobarnsfar Eduardo «Doddo» Andersen og sosiolog Sturle Næss. I boka «Kjeks og samliv» som Magasinet skrev om i går, handler det om de ivrige (og de overivrige), de fraværende fedrene som prioriterer karriere og eget velvære, om cowboypappaer som kaster poden høyt opp i lufta og uansvarlige tiviolipappaer som bidrar med lite utover McDonalds og Tusenfryd. I pappasaken hang jeg meg opp i to uttalelser. Det første fra eksfraværende pappa, Erik Solér som sa det alle mødre vil at far skal si:– Drømmefaren prioriterer verdens viktigste oppgave for en mann – nemlig å være en god far!» Solér skjønte det før det var for seint.

DET HOLDER ikke lenger å skifte bleie. Far må også vite når barnehageavslutningen er. For farfaren min var det utenkelig å trille barnevogn. Faren min trillet, med ei hånd på håndtaket og gikk litt nonchalant ved siden av vogna. Hva fedre enn gjør i dag, er de stort sett bedre enn sine egne fedre. Dagens pappaideal, i alle fall for middelklassemenn, er den deltakende pappa. For mange nøyer seg likevel med å være artig lekepappa eller myndig «sette grenser»-far. Men stadig flere deltar i det slitsomme og nødvendige «drittarbeidet», det vil si vasking, tørking, snyting, trøsting og kjefting. Samtidig jobber ingen så mye som småbarnsfedre.

JENS STOLTENBERG og Arne Wam, senere NSB-sjef, var ledere for regjeringens mannsrolleutvalg på slutten av 80-tallet. Arbeidet førte til at Gro-regjeringen i 1993 innførte en pappamåned som del av fødselspermisjonen. Det har gått 14 år og likestillingsminister Karita Bekkemellem sier:«Jeg synes det er på høy tid at menn engasjerer seg sterkere i forhold til egne rettigheter». Snakker om understatement.

Hvorfor må det et kjendismannspanel til for å fokusere på menns rettigheter? Hvorfor har ikke sjåfører, programmerere og direktører krevd sin halve foreldrepermisjon for lengst? Og respekt for omsorgsjobben på den andre jobben. Bare 18,3 prosent av norske fedre tok ut mer enn fem uker foreldrepermisjon i fjor. Det holder virkelig ikke.

Jo da, det handler om økonomi og holdninger. Og ja, mange kvinner slipper ikke far til. Når det kommer til barneomsorg er mange kvinner, også feminister, selvforherligende og gammeldagse. Men en hovedforklaring må likevel være at far ikke synes det haster så voldsomt med mer omsorg. Far trives nemlig så veldig godt på jobben. Menn har vært, og er, fornøyd med at jobben «eier dem». Fars valg handler i stor grad om bekvemmelighet.

FAR HAR lært at det er lurt å komme skilsmissen i forkjøpet. Bare en deltakende far kan håpe på delt omsorg. Høy skilsmissefrekvens har gjort norske menn til bedre fedre. De skilte og frustrerte har ropt høyt, men har ikke kommunisert godt. De har manglet en Jens Stoltenberg eller en Ingebrigt Steen Jensen. Og dermed kommer jeg til firebarnsfaren Ingebrigt Steen Jensen som også er intervjuet i Magasinet som representant for de ivrige. 55-åringen sier at han med sitt første barnekull tilhørte en pappagenerasjon som var utrolig glad i ungene sine, men som ikke følte at barn er «overjordiske vesener med enorme behov for stimulans og tilstedeværelse fra fødselsøyeblikket av». Der tok han jammen dagens familietrend på kornet: Barnet er sentrum, hele tida. Mor og far server barnet, også kalt tyrannen like iherdig, nokså uavhengig av gamle kjønnsrollemønster. Men sjelden samtidig. Barnet dyrkes og stimuleres på skift, først i hjemmet og etterpå, pendlende mellom to hjem. Kjærligheten kommer og går, foreldreskapet består. Og derfor er papparollen viktigere enn noensinne.

Neste sommer legger regjeringen fram verdens første stortingsmelding om mannsroller og likestilling. Blant sakene er menns samværsrett og likere fordeling av foreldrepermisjonen. Men det spørs om menn vil og klarer å slippe taket i jobben. Er menn klar for mer snør, bæsj og smuler? Den neste kampen må mor og far uansett ta sammen. Den handler om å ta foreldremakta tilbake.

HJEMME: Hvor er det egenltig mest slitsomt å være for papa? Illustrasjonsfoto: SCANPIX
HJEMME: Hvor er det egenltig mest slitsomt å være for papa? Illustrasjonsfoto: SCANPIX Vis mer