PÅ EVENTYR: Sara (13) og hunden «Aqua» la ut på et aldri så lite eventyr forrige torsdag. Heldigvis oppfattet en våken konduktør på Oslo-toget at de to neppe skulle vært ute på tur alene, og kontaktet pappa Thomas Vedelser. Nå har han skrevet en takk til både NSB og konduktør Ulrika Edin. Foto: Privat
PÅ EVENTYR: Sara (13) og hunden «Aqua» la ut på et aldri så lite eventyr forrige torsdag. Heldigvis oppfattet en våken konduktør på Oslo-toget at de to neppe skulle vært ute på tur alene, og kontaktet pappa Thomas Vedelser. Nå har han skrevet en takk til både NSB og konduktør Ulrika Edin. Foto: PrivatVis mer

Pappa med rørende hyllest til NSB etter konduktørens hjertevarme inngripen

- Kan knapt beskrives.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Vil bare dele en tilbakemelding jeg akkurat sendte til NSB, vedrørende eksepsjonell service for vår datter Sara», skriver Thomas Vedeler i et Facebook-innlegg som nå er delt av to tusen.

Det var forrige torsdag at datteren hans, 13 år gamle Sara som har Downs syndrom, valgte å legge ut på eventyr alene. Hun tok med seg hunden sin «Aqua», og gikk til Heggedal stasjon. Der gikk hun på toget til Oslo.

For flinke til å klage Om bord på toget skjønte raskt konduktør Ulrika Edin at reisefølget, den 13 år gamle jenta og hunden uten bånd, burde hatt oppsyn. Hun snakket med Sara og fikk navnet til pappa. Deretter tok hun kontakt med ham.

Vedeler, som hadde merket at Sara var borte og var ute og lette etter henne, er rørt over omtanken og servicen fra Edin. Til Dagbladet forteller han at det altfor sjeldent trekkes fram når noen strekker seg lengre enn det som er strengt tatt nødvendig.

- Jeg synes vi er veldig kjappe til å dømme og flinke til å klage. Vi er tilsvarende lite flinke til å si takk når det er noe som er riktig, eller enda bedre enn det du forventer. Når alt er stille, så går ting som det skal. Det samme skjer når det er over all forventning. Når det ikke går, så skrikes det sier han.

- Det Ulrika gjorde for oss, kan knapt beskrives. Den følelsen av at noen tar det initiativet - det fortjener en honnør. Både til henne som var våken nok, og til NSB som lot toget vente på oss.

- Respekt For da Vedeler fikk telefonen fra Edin, sto toget på Asker stasjon og ventet på dem. Der sto det i ti minutter før far, datter og hund var gjenforent.

- Jeg er helt sikker på at de ansatte i NSB blir målt på blant annet punktlighet. For dem å bare forlate det fokuset der og da fordi de ser et annet behov - det står det så respekt av, sier Vedeler.

Han forteller videre at tilbakemeldingene har vært mange og positive etter at han la ut sitt lille takkebrev på Facebook, men understreker at det er Edin som skal ha skryt her, ikke ham.

Selv forteller «hverdagshelten» til Budstikka.no at hun ble rørt da hun leste takkebrevet.

- Å få skryt er alltid hyggelig. Jeg blir jo selvsagt glad av det. Men jeg gjorde bare det andre NSB-konduktører også hadde gjort. Å la jenta og hunden få ta toget alene mot Oslo, var ikke noe alternativ. Thomas takket meg på perrongen i Asker. Han virket veldig glad, sier hun til avisa.