Pappa Tolkien forteller

Tolkiens berømmelse er nok hovedgrunnen til at denne barneboka kommer ut på norsk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den store fortelleren J.R.R. Tolkien fortalte også små historier. De ble unnfanget i muntlig form, som fortellinger for hans egne barn. Enkelte fikk et mer varig liv i ulike manuskriptvariasjoner.

Tiden Norsk Forlag gir i høst ut barneboka «Rundtomrask», mer enn seksti år etter at den ble skrevet. Boka er utstyrt med en innledning som redegjør for enkelte sider ved Tolkiens forfatterskap. Her går det blant annet fram at den responsen Tolkien fikk på disse småhistoriene fra sine nære omgivelser var en viktig grunn til at han gikk videre med sine store verk.

Men jeg er ikke overbevist om at historien om hunden Rundtomrask står godt nok på egne bein til at den ville kommet ut. Historien er inspirert av at en av Tolkiens sønner mistet leketøyshunden sin. Pappa har fantasert over hva som skjedde med hunden. Ferden går både til månen og til havets bunn. Men det går tungt framover, og historien er ganske tynn og kjedelig. De lange innskuddene og den pludrete stilen som kjennetegner Tolkien, blir masete fordi den her ikke tjener til å bygge opp et helhetlig univers. Enkelte kan nok ha interesse av å sette en slik historie inn i forståelsen av hvordan Tolkiens fortellerstoff har utviklet seg. Og det er nok den viktigste grunnen til at forlaget gir ut denne teksten. Men i køen av nye kvalitetsutgivelser for barn må denne finne seg i å stå et stykke bak.