- Pappa var snill

Faren drepte moren og de to søstrene hennes. - Pappa var snill, det klikket for ham, sier Lene Mækeland Stølen (22). De vonde følelsene retter hun mot Sveio kommune. Derfra har hun ikke hørt ett ord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAUGESUND (Dagbladet): Familietragedien i Sveio 20. januar i år rystet Norge.

Far tok livet av sin kone og Lenes mamma, Kari, og Lenes to søstre, Nora (18) og multihandikappede Stina (12).

- Min familie er borte, jeg får dem aldri tilbake. Dagene er tunge og vanskelige, jeg vil aldri komme over det som skjedde. Aldri. Det ligger like tett innpå meg i dag som i dagene etter tragedien, sier Lene Mækeland Stølen.

Likevel er det ei sterk jente som snart ett år etter den fryktelige hendelsen klarer å sette ord på sine følelser.

Skuffet over kommunen

I dagene etter tragedien strømmet det varme tanker og omsorg til jenta som ble aleine igjen. Hun fikk faglig støtte fra Haugesund sykehus, venner og familie slo ring rundt henne, og Sveio kommune lovet å hjelpe.

Så gikk dagene, ukene, månedene - plutselig var ikke hjelpen så selvsagt, likevel. Fra kommunen har hun ennå ikke hørt ett eneste ord.

- Kommunen sørget for å få mormor raskt på gamlehjem, det er det eneste den har gjort. Det er litt sårt, sier Lene.

Overlatt til seg selv

Hun bor i Haugesund og var ikke hjemme den skjebnesvangre dagen.

Ingen fikk noe forvarsel. Skolen etterlyste Stine da hun ikke kom.

- Bestevenninna mi ringte og spurte om lov til å gå inn et åpent vindu i huset. Da hun ringte igjen, hørte jeg bare masse gråt, forteller Lene til Haugesunds Avis.

Hennes far hadde fullbyrdet tragedien ved å ta sitt eget liv.

I et intervju med Dagbladet sa daværende ordfører i Sveio, Olav Haugen (KrF): - Vi sørger og må gjøre vårt beste for å ta vare på alle som skal leve videre.

Lene Mækeland Stølen har ikke fått en eneste telefon, et brev eller andre henvendelser fra Sveio kommune, etter tragedien i fjor.

Vondt å komme hjem

- Jeg har så mange spørsmål jeg ikke får svar på. Det hadde vært lettere om de hadde omkommet i ei bilulykke, tenker Lene.

- Pappa var snill og omsorgsfull. Om verden gikk ham imot, ble ikke han aggressiv, langt mindre kunne han løfte ei hand til slag.

Han hadde gått arbeidsledig ei tid. Sykdom tæret på kreftene. Økonomien var vanskelig. Kanskje var det ikke så lett å be om hjelp til problemene.

- Jeg synes synd på ham, og tenker mye på hvor vondt han hadde det før han skjøt seg selv.

Lene har beholdt familiehuset i Sveio. Hun er der av og til.

- Det er vondt å komme hjem til huset. Samtidig er det godt å være der. Jeg har ingen tanker om å selge det.

Tross alt er det mange gode minner som er knyttet til hjemmet. Minner blir ekstra viktige når alle de nærmeste er borte.

Et tungt liv videre

Etter tragedien var det mange, eksperter som lekfolk, som prøvde å forklare hvordan noe slikt kunne skje.

Noen pekte på den tunge omsorgen for Lenes handikappede søster, 12-årige Stina.

Lene vet at faren forgudet Stina, derfor finner hun ikke svaret der. Lene er nå sykmeldt, hun har samboer og får mye hjelp av nære venner og familie.

- Jeg har gått til psykolog, men får like mange svar fra samtaler med dem som står meg nær. Jeg må ta en dag om gangen, de vanskelige tankene komme ofte sigende. Jeg trener et par ganger i uka, det er ikke så mye jeg orker ellers, livet er ikke lett, sier Lene til Dagbladet.

Etter tragedien ble det organisert en innsamlingsaksjon for Lene.

Hun takker varmt for pengene, men noen kroner på konto er lite å varme seg på når tankene på en kjær pappa og ei god mor og gode søsken melder seg.

BLE ALEINE TILBAKE: Lene Mækeland Stølens pappa tok livet av hennes mamma og to søsken, før han skjøt seg selv. - Jeg kommer aldri over det som skjedde. Men jeg bærer ikke nag til pappa, han var snill. Det må ha klikket helt for ham, sier hun.