Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pappaperm.no

Fedre mot mødre i ammetåka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MØDRE VIL IKKE

at fedre skal få større del av fødselspermisjonen. SVs forslag om å utvide permisjonstida med fire uker og gi far lovfestet rett til å ta ut en tredjedel, altså 14 uker, avvises av mange kvinner som et frekt forsøk på å ta rettigheter fra dem. En underskriftskampanje er i gang på nettet etter mønster av det svenske Pappamanifestet, som vil dele permisjonen likt mellom menn og kvinner. Fødselspermisjon er dermed blitt en ettertraktet rettighet for moderne menn. Og jeg minner om at det er ikke så mange åra siden familieminister Grete Berget og hennes statssekretær og seinere likestillingsdirektør Ingunn Yssen, måtte true fedrene med at hvis de ikke benyttet den fire uker lange fedrekvoten, mistet familien hele permisjonsmåneden. Resten er historie, og i dag er det få fedre som ikke benytter retten til å ta pappaperm.

LENGE FØR SV

kom på ideen, hadde Likestillingssenteret fremmet forslaget om å dele permisjonen med en tredjedel til mor, en tredjedel til far og en tredjedel de to kunne fordele fritt mellom seg. Erfaringen hadde vist at uten et håndfast press på far, fikk mor også et feilaktig inntrykk av at det var hennes permisjonstid. Mens sannheten er at ordningen kom i stand av hensyn til barnet. Staten kjøper faktisk foreldrene fri et år for barnets beste. Trekker vi fra de ni ukene som er forbeholdt mor av helsemessige grunner i forbindelse med fødselen, bør foreldrene i prinsippet kunne dele resten av tida likt mellom seg uten statlig innblanding. På den annen side har vi erfaring for at statlig styring på dette feltet gir raskere resultater for barna som får en tilstedeværende far, og for likestillingen fordi mor må oppgi særfordeler. Forutsatt at utbetalingene til far i permisjonstida gjøres avhengig av hans egen stillingsprosent og ikke, som nå, av mors.

NAIVE MENN

skjønner muligens ikke at kvinner ikke gir fra seg særfordeler som bortimot et helt års fødselspermisjon, uten kamp. De mindre naive har lært av kvinnekampen at visse fordeler må lovfestes som rettigheter, også for menn, hvis de skal bli noe av. Slike menn befinner seg følgelig langt inne i ammedebatten, der de enten lærer at barn må ammes i årevis for ikke å ende som voldelige barneranere. Eller de tar opp kampen mot ammefundamentalismen for å sprenge en kile inn i den hellige unionen mellom mor og barn. Den samme unionen 70-tallsfeministene skulle ha seg frabedt som ledd i oppgjøret med alle former for undertrykking som ble forklart med biologi.

FORTSATT ER

kvinner delt i synet på mors særlige ansvar for barnets første leveår. Ikke minst viser det seg at KrFs bakstreverske kontantstøtte har virket slik motstanderne advarte mot. En ny undersøkelse viser at kontantstøtten fører til at småbarnsmødre i større grad holder seg hjemme på kjøkkenet. Yrkesinnsatsen deres er redusert med 20 prosent fra 1998 til 2002. 73 prosent av alle barn i «kontantstøttealder» fikk støtte i det samme tidsrommet. Ikke bare praktiserer norske kvinner de mest kjønnstradisjonelle yrkesvalgene av alle OECD-landene. Kontantstøtte i to år pr. barn, lokker oss også ut av arbeidslivet så lenge at konsekvensen må bli at vi sakker akterut, med lavere lønn og dårligere pensjon enn mannlige arbeidstakere, som blir den foretrukne arbeidskraften.

DETTE ER VILLET

politikk fra en regjering som hevder at hvis ikke alle står i jobb til vi er 70 år, helst med lengre arbeidsdager, så stunder det mot minstepensjon og en ynkelig tilværelse på sykehjemmets dobbeltrom for oss alle. Men når det til overmål viser seg at det særlig er småbarnsmødre med tilknytning til helsefaglige yrker som blir hjemmeværende med kontantstøtte, venter vi faktisk nå at Høyre, i det minste på bakrommet, erkjenner at Valgerds hjertebarn, den forslukne gjøkungen, burde vært sparket ut av redet mens den ennå bare var egget. Som likestillingstiltak er kontantstøtten et tilbakeskritt sammenliknet med betalt fødselspermisjon for begge foreldre og full barnehagedekning. Dermed er også konservative mødre i ammetåka og pappaperm.no, utfordret.

VI TRENGER INGEN

utvidet fødselspermisjonstid. Det holder med den ordningen som gir oss inntil 52 uker å dele mellom mor og far. Disse linjer er nemlig skrevet av en entusiastisk dinosaur som aldri fikk tatt ut så mye som en times betalt mammaperm, selv ikke da ordningen tillot svimlende 18 uker. Hvis ikke fødselspermisjonen skal virke i samme konservative retning som kontantstøtten, bør vi kunne enes om at verdens beste ordning er god nok.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media