Datteren innlagt for andre gang:

Pappas fortvilte kamp

Det trengs mer ressurser til å behandle spiseforstyrrelser, mener pårørendegruppe. - Altfor dyrt å la være, sier en pappa.

MER KUNNSKAP: Kjell Åge Holter, initiativtaker for gruppa Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nevrosa, mener det må mer kunnskap om spiseforstyrrelser ut i både helsetjenesten og skolen. Barna bør lære om spiseforstyrrelser i faget mat og helse og de bør lære at kropper er ulike og det er individuelt hva som er et godt, normalt kosthold, mener han. Foto Kristin Svorte / Dagbladet
MER KUNNSKAP: Kjell Åge Holter, initiativtaker for gruppa Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nevrosa, mener det må mer kunnskap om spiseforstyrrelser ut i både helsetjenesten og skolen. Barna bør lære om spiseforstyrrelser i faget mat og helse og de bør lære at kropper er ulike og det er individuelt hva som er et godt, normalt kosthold, mener han. Foto Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er et enormt behov for hjelp til barn og unge som sliter med spiseforstyrrelse, men også til de pårørende.

Dette sier Kjell Åge Holter da Dagbladet møter ham på RASP Ullevål (Regional seksjon for spiseforstyrrelser) i Oslo. Holter er far til fire, og den yngste datteren på 14 år er nå innlagt her, for andre gang. De har vært her siden i sommer.

Holter mener det er for lite ressurser til å behandle spiseforstyrrelser, og at det er for lite kunnskap både i skolen og helsevesenet. Han har med interesse lest Dagbladets artikler om forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i skiidrett.

- Som dere avdekker i sakene deres, er omfanget stort, kanskje mye større enn hva helsevesenet og myndighetene er klar over, sukker firebarnsfaren.

Vi setter oss ned på en benk utenfor avdelingen på Ullevål sykehus. Holter har bare en kort pause, før han skal inn og gå en runde med datteren igjen.

Kjell Åge Holter er en av initiativtakerne til og administrator for Facebook-gruppa Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nevrosa. Han, og flere med ham i pårørende-gruppa, mener det både er mangel på kompetanse, men også ressurser, til å behandle spiseforstyrrelser i kommunene.

Antall pasienter som er rammet av spiseforstyrrelser ser ut til å øke.

- Det må mer ressurser ut i førstelinjetjenesten, og de må få mer opplæring, sier Holter.

Han mener det må komme egne kompetanseteam som jobber med spiseforstyrrelser i de lokale BUP-ene (Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk).

Holter forteller at de har fått mange nye innmeldelser i støttegruppa etter siste tidas artikler om spiseforstyrrelser i langrenn i Dagbladet.

Koster mye

- Nå er mor og jeg ute med 100 prosent pleiepenger. Vi får ikke jobbet, det er 40-50 mennesker som jobber med datteren min. Det koster så vanvittig mye å la være å gjøre det lille.

Han mener både førstelinje- og andrelinjetjenesten (BUP) ute i kommunene må rustes opp.

- Politikerne bør se at det blir veldig dyrt ikke å gjøre den jobben, sier Holter.

Datteren (14) er tilbake på RASP Ullevål. Nå er det ett år siden sist de var her. Da greide hun nesten å stabilisere vekta. Denne gangen har hun vært innlagt i seks måneder.

Holter har snakket med datteren, og hun synes det er greit at pappa forteller, men er tydelig på at dette er pappas historie. Datteren synes det er fint at det kommer ut informasjon om sykdommen anoreksi og hennes historie, slik at det kan skremme andre fra å bli så syke.

- Målet hennes er å bli den sykeste og tynneste anorektikeren. Nå er deler av motivasjonen hennes at behandlingen skal bli bedre, slik at andre ikke blir så syke som henne, forteller pappa.

Slik kan hun «vinne konkurransen» om å være den sykeste.

Intravenøs behandling

Det var i januar for snart fire år siden, da datteren var 10 år, at hun sluttet å spise. I februar begynte kiloene å rase av, i mars var vekttapet enda større. Foreldrene mistenkte en spiseforstyrrelse, men følte de ikke nådde fram i helsevesenet.

Et par måneder seinere kollapset datteren. Hun ble lagt inn på Sykehuset Østfold Kalnes. Med intravenøs behandling kom væskebalansen opp igjen.

For også å drikke nok setter sykdommen en stopper for.

- Alt fra å pusse tennene – for det kan være kalorier i tannkrem, til å dusje skal unngås. Noen går månedsvis uten å dusje, for at ikke kroppen skal suge til seg vann.

Dette er statistikken fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål (BUPA OUS) over antall aksepterte henvisninger siste tre år.

Behovet øker

Statistikk Ullevål BUP har hentet ut for Dagbladet, viser en kraftig økning i antall henvisning til dem. Økningen er ikke unik, flere BUP-kontorer har rapportert om det samme.

Overlege ved RASP (Regional seksjon for spiseforstyrrelser) Ullevål Kirsten Djupesland forteller at de begynner å merke økningen BUP har rapportert om tidligere.

- Det medfører dessverre lengre ventetid også her, sier Djupesland.

Behandlingen som benyttes ved spiseforstyrrelser hos barn, og som anbefales av Helsedirektoratet, heter Familiebasert terapi – FBT.

- Oppsummert forskning viser at det er signifikant bedre for ungdom å få familiebasert behandling (FBT) enn å få individuell behandling, målt ved bedring etter oppfølging seks til 12 måneder etter endt behandling. Dette gjelder både ungdom med anoreksi og ungdom med bulimi, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Men forskningen på dette er mangelfull. I sin oppsummering av kunnskapen skriver Helsedirektoratet på sine nettsider at dokumentasjonen er svak.

Pappa og pårørende-leder Kjell Åge Holter mener Familiebasert terapi (FBT) bare virker om man kommer i gang tidlig.

- Når det går tre år, er sannsynligheten for at FBT er riktig, veldig lav, sier Holter.

Han mener at de i deler av spesialisthelsetjenesten greier å tilpasse behandlingen mer individuelt, men at tilbudet i kommunene varierer for mye.

- I BUP-ene kan det virke som de følger manualen de har fått helt slavisk. Hvis foreldrene ønsker annen behandling, så er det de som er vanskelige. Flere forteller om at Barnevernet bli koblet inn, fordi man ikke klarer å se dette som den komplekse sykdommen det er, sier Holter.

OVERLEGE: Kirsten Djupesland, RASP Ullevål. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
OVERLEGE: Kirsten Djupesland, RASP Ullevål. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

- Skal hjelpe

Overlege Djupesland i RASP er klar på formålet med behandlingen.

- Familiebasert terapi, FBT, betyr ikke at foreldrene skal være behandlere, men de er svært viktige ressurser i hele behandlingsforløpet. Hovedprinsippet er å hjelpe foreldrene til å gjenvinne foreldrekompetansen sin i forhold til sitt syke barn, hjelpe den syke med å få nok næring til å redusere undervekten. I første fasen av FBT er mat medisin, kroppen og hjernen må få nok næring til at den syke er kognitivt tilgjengelige for endring, sier Djupesland.

Hun understreker likevel:

- Familiebasert behandling er ikke hjelpsom for alle barn/unge med spiseforstyrrelser, så vi må være åpne for at vi også må ha annen type behandlingstilnærming for dem med spiseforstyrrelser. Det er ikke en behandling for alle, sier Djupesland, og understreker samtidig at foreldrene alltid må involveres.

I dag måles elevenes høyde og vekt av skolehelsetjenesten som en fast del av undersøkelsen som gjøres ved skolestart, i 3. klasse og i 8. klasse.

Dette er Holter kraftig uenig i.

- Elevene får beskjed om at de ikke skal prate om hva man veier etterpå, men hva gjør de når de kommer ut? Vi har konkrete eksempler på at det er utviklet spiseforstyrrelser med bakgrunn i veiing på skolen, sukker Holter.

SPISE FØRST: - I første fasen er mat medisin. Kroppen og hjernen må få nok næring til at den er kognitivt tilgjengelig, forteller overlege Kirstin Djupesland. Her er kjøleskapet med nødproviant på avdelingen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet.
SPISE FØRST: - I første fasen er mat medisin. Kroppen og hjernen må få nok næring til at den er kognitivt tilgjengelig, forteller overlege Kirstin Djupesland. Her er kjøleskapet med nødproviant på avdelingen. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet. Vis mer

Veiing er pålagt

Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, forteller at denne oppgaven er nedfelt i nasjonalfaglige retningslinjer, som er å regne som en del av lovverket. Helsesykepleiere er altså pålagt å veie og måle skolebarna. Swang understreker at dette er en viktig oppgave.

- Både overvekt og undervekt er et stort folkehelseproblem. Overvekt har også økt under corona. Veiing og måling handler om måten man gjør det på; hvordan man informerer på forhånd, hvordan oppgaven utføres og hvordan du formidler det du ser, sier hun.

Det krever ressurser de ikke har i dag å gjøre dette på en god nok måte, mener Swang.

- Det blir uetisk å avdekke noe man ikke har ressurser til å følge opp, sier hun.

Helsesykepleieren understreker at det er mange andre ting som kan avdekkes under en høyde- og vektmåling.

- Vi trenger å få sett barn avkledd ennå, i den viktige jobben vi har med å forebygge vold og overgrep, sier Swang.

Mer kunnskap

Kirsten Djupesland i RASP forteller at RASP har et responsteam som tilbyr veiledning til andre behandlere i spesialisthelsetjenesten, som ved BUP.

- Der har vi ikke ventetid i det hele tatt. Det er behov for kompetansehevning særlig i førstelinjetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten, sier hun.

LANG VEI: Kjell Åge Holter vet det vil ta tid, men han håper at datteren på 14 år etterhvert skal bli helt frisk av anoreksien. Foto Kristin Svorte / Dagbladet
LANG VEI: Kjell Åge Holter vet det vil ta tid, men han håper at datteren på 14 år etterhvert skal bli helt frisk av anoreksien. Foto Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at «det er behov for økt kompetanse i familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser ved ulike institusjoner, som BUP.»

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet sier til Dagbladet at BUP skal ha kompetanse til å behandle ulike typer psykiske lidelser hos barn og unge, inkludert spiseforstyrrelser.

- Helseforetakene skal sørge for et godt og forsvarlig tilbud, og at ansatte har nødvendig kompetanse både i BUP og sykehus. Vi vet at rekrutteringssituasjonen lokalt likevel kan være en utfordrende med hensyn til å sikre god kompetanse på alle lokale BUP-er, sier han.

Håper på bedring

Nå vil de styrke BUP og gjøre tilbudet mer fleksibelt.

- I arbeidet med en opptrappingsplan for psykisk helse og rus, ser vi nå på hvordan BUP kan gjøres mer tilpasset barn og unges behov, og jobbe mer forebyggende ute der barn og unge er, sier Bekeng.

Mer kunnskap ut i idretten, slik Dagbladet har dokumentert at det er behov for gjennom sine artikler, er også viktig.

- De som er trenere må kunne litt om temaet, de må kunne fange opp om noen er unormalt ivrige på å trene og se den som gjemmer seg litt unna. De bør være en del av det å være trener, sier Holter.

Da den 14 år gamle datteren endelig kom til behandling, trodde de hun skulle blir frisk i løpet av et par måneder. Det er nå tre og et halvt år siden.

- Når vi nå hadde vært behandlere i over tre år, så ikke lenger hun på oss som foreldre, vi var blitt fienden, som tvang henne til å spise.

Endelig har de fått hjelp til «måltidsstøtte» og foreldrene er på vei ut av «behandlerrollen» igjen. De har igjen fått bli de som trøster.

Kjell Åge Holter håper inderlig at denne gangen skal behandlingen virke. Datteren har på sin side et mål om å bli enda litt sykere.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer