Pappas gutter i Midtøsten

Det blåser en forandringens vind over Midtøsten. Unge moderne arabere tar over makten etter despotiske og tradisjonelle fedre. Men i noen land er sønnene like brutale som fedrene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jordans kong Abdullah II (38) og hans vakre kone Rania tok Norge med storm i april. Her var et ungt moderne arabisk kongepar, tilhørende internett-generasjonen.

Da kong Hussein døde i fjor vinter, ble Addullah mer eller mindre kastet inn i kongeverdigheten. Abdullah ble foretrukket framfor den mangeårige kronprins, Hassan. Det visste mange jordanere å sette pris på.

Noen få uker etter kong Husseins død sovnet herskeren i Bahrain, sjeik Emir Isa bin Sulman al-Khalifa (65) inn. Den som overtok, var sønnen Hamad (50), en mer moderne arabisk fyrste. I juli i fjor døde den tredje arabiske monarken i løpet av fem måneder, den nesten føydale kong Hassan II av Marokko. Han ble etterfulgt av sin sønn, Mohammed VI (36), som vil skape et moderne Marokko, men beholde litt av det føydale ferniss. Foreløpig slåss han mot korrupsjon, byråkrati og mektige hærsjefer.

Mohammed var i motsetning til kong Abdullah fostret opp til å bli konge fra barnsben av. Da den unge kronprinsen var innblandet i en alvorlig bilulykke i 1985, sa kong Hassan: - Jeg så for meg at tjue års utdannelse og opplæring var helt bortkastet.

Syrias håp

Bashar al-Assad (34), som om en ukes tid blir valgt til Syrias nye president, hadde egentlig tenkt å fortsette som øyelege. Men da broren Basil døde i en mystisk bilulykke i 1994, ble han kalt hjem fra London til Damaskus. For faren Hafez ville at landets styre og stell skulle forbli i familen, republikk eller ikke. Nå knytter Syrias håp seg til Bashar, bestekompis med Jordans kong Abdullah og opptatt av økonomisk liberalisering, data og internett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dynasti i Egypt

Egypt har tradisjon for arvefølge fra faraoenes tid, og nå kan et nytt dynasti være på vei. Hosni Mubarak (72) har styrt Egypt i 19 år og begynner å dra på åra. Nå går det spekulasjoner om at han har planlagt at sønnen Gamal, som er i 30-åra, skal til topps på Egypts politiske pyramide.

I et intervju nylig ønsket Gamal at flere grupper må delta i Egypts politiske liv, ikke minst ungdommen. Mubarak jr. er interessert i datateknologi og vil ha flere investeringer fra USA.

Spekulasjoner i Jemen

Også i Jemen, der president Ahmed Ali Abdullah Saleh (58) styrer, går det spekulasjoner om republikansk arvefølge. Sønnen Ahmed (30), er allerede blitt oberst i hæren og har vært medlem av nasjonalforsamlingen siden 1997. - Det er underlig at sønner kan komme til å ta over som presidenter etter fedre i en lang rekke land som er republikker. Det viser hvor svake de politiske institusjonene er i disse landene og hvor personifisert politikken er, sier den amerikanske midtøsten-eksperten William Quandt.

Maktkamp i Irak

Et land som neppe vil bli modernisert etter at sønn etterfølger far, er Saddam Husseins Irak. Der slåss de to brutale sønnene Uday (36) og Qusai (34) om å være først i arvefølgen. Uday var egentlig kronprins, men han ble alvorlig skadd i et attentat i desember 1996. Siden den tid har Qusai vært Saddams førstevalg. Han har sitt maktgrunnlag som sjef for den mektige Republikanergarden, nestsjef for hæren og sjef for deler av sikkerhetstjenesten. Men Uday som i lang tid var delvis lam, har ikke gitt opp. I mars ble han valgt til medlem av nasjonalforsamlingen fra sin valgkrets i Bagdad med 99.99 prosent av stemmene. Som utgiver av dagsavisen Babel og sjef for flere TV- og radiostasjoner ble han i april valgt til århundrets journalist i Irak.

- En eventuell maktovertakelse i Irak vil ikke foregå så rolig som i Syria. Det kan bli en blodig kamp, både innen det militære og mellom Saddams to sønner, sier Abu Bilal al-Adib, en av lederne i opposisjonsjonspartiet al-Dawa, til Dagbladet.

Haider-venn i Libya

Også Libyas diktator Moammar Kadhafi (58)tenker på arvefølgen. Sønnen Saif al-Islam (28) får stadig flere offisielle representasjonsoppgaver. Saif leder «Kadhafis internasjonale veledighetsorganisasjon» som nå er involvert som mekler i gisseledramaet på Jolo-øya på Filippinene. Han er venn av Østerrikes høyrepopulistiske leder Jörg Heider.

Om Saif skulle falle i unåde, har faren sin yngre sønn Saadi (26) i bakhanda. Han er en kjent fotballspiller og leder av Libyas fotballforbund. I følge nyhetsbyrået AFP tok den italienske Serie A-klubben Perugia i slutten av mai kontakt med Saadi for å få ham til spille der. Men Saadi kan mer enn fotball. Han elsker kvinner og luksus og skal være storforbruker av callgirls i Italia. For noen år siden mente Moammar Kadhafi at Saadi var en passende ektemann for president Clintons datter Chelsea.

<B>FAR OG SØNN:</B> Om en ukes tid overtar Bashar al-Assad som president for pappa Hafez al-Assad.