Pappas sønn vil ha makt

NEW YORK (Dagbladet): George W. Bush tar på folk. Han klemmer dem, holder armen rundt skuldrene på dem og virker som han er kompis med de fleste. Og det er lenge siden skolebarn og lærere i Harlem sist hadde besøk av en republikansk presidentkandidat som viser oppriktig interesse og varme for dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men det gjør George W., som han kalles. Tross lynende blitzer fra en horde pressefotografer i det lille rommet på Sisulu Childrens Academy, oppfatter han med en gang når et av de små barna vil ha kontakt. Eller når en av lærerne sier noe til ham. Dette er en mann med menneskekunnskap og evne til nærkontakt. George W. Bush har så absolutt sjarm og en karisma som kan minne litt om Ronald Reagans uvanlige vanlighet. Dessverre likner han også litt på Reagan når han åpner munnen. Det er mye selvfølgeligheter som slipper ut.

Spørsmålet mange stiller seg er om evnen til fysisk kontakt og varme ord munner ut i noe annet enn en kald politikk. Nylig skremte George W. sitt eget parti ved å si at republikanerne er hekta på velstand og opptrer likgyldig ovenfor de mange problemene som ligger i velstandsskyggen. Spørsmålet er da hvorfor han har støttet partiets krav om 800 milliarder dollar i skattekutt. Et kutt som skjærer til margen i hjelpeprogrammer for folk nettopp i velstandsskyggen.

Få timer etter masseklemming i Harlem, sto George W. på talerstolen i Manhattan Institute i New York og ga partiet sitt en ny rett venstre.

- Partiet mitt har altfor ofte blandet sammen behovet for begrenset føderal styring med forakt for regjeringen som helhet, sa Bush, mens nakkehårene reiste seg i hele den republikanske høyrefløyen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Republikansk fold

Bush snakket om styring av offentlige midler til skolene. Flinke skoler får mer penger, de som ikke er flinke mister pengene til såkalte charterskoler. Det er private skoler, men finansert av offentlige midler. Bush har drevet denne politikken i Texas, og den påberoper seg en styring mange republikanere vil ha seg frabedt. Men ordene falt i liberale New York, og de fleste vet at retorikken til Bush er mer radikal enn realpolitikken. Bush faller som regel pent inn i den republikanske folden når det kommer til krita.

Talen ble delt ut flere timer før den ble holdt, men øverst til høyre sto det en advarsel: Guvernøren avviker ofte fra teksten.

Middelhavsfarer

George W. har hele sin oppvekst avveket litt fra hva som har vært forventet av tidligere president George Bushs eldste sønn. En akademisk middelhavsfarer og en rotekopp, som i Harvards årbok er den eneste som er avbildet i krøllete sportsskjorte. Han sitter dessuten og blåser en tyggegummiboble på et bilde.

Han har en nervøs energi og en voldsom sjarm som fascinerer folk i hans nærhet, og han elsker å være midtpunktet både i familien og i vennekretsen. Som så mange sønner idealiserte han sin far, som egentlig var en fjern og opptatt mann. Det var mamma Barbara han fikk vise følelsene sine for. Særlig da lillesøster Robin døde av leukemi da George W. var sju år. Barbara fikk hvitt hår før hun fylte 30, og George W. sa til vennene sine at han måtte være hjemme og passe på moren sin.

Fars fotspor

Like fullt har George W. gått i sin fars fotspor i oljebransjen og i politikken.

Pappa George har kastet sin vellykkede skygge på sønnen og gjort ham liten, men pappa Bush har ogå vært kilden til muligheter George W. aldri hadde hatt uten sin innflytelsesrike far.

Ingen er i tvil om at George W. slapp unna Vietnam-krigen via farens kontakter. Det var ikke nødvendigvis genialitet som gjorde at han fikk plass på Yale og Harvard, fikk jobbmuligheter i oljebransjen og ikke minst fikk jobben som leder for farens presidentkampanje i 1986.

Det var samme år George W. Bush fylte 40 og etter heftig feiring bestemte seg for å slutte å drikke. Han fant sin Gud i sin kone Lauras metodistkirke og ga seg politikken i vold. Men først etter at faren var ute av jobben som visepresident og president, gikk han til valg som guvernør i Texas og ble gjenvalgt i fjor.

Clinton-kopi

Bush innehar den tvilsomme rekorden av å være den guvernøren som har underskrevet flest dødsdommer i USA. Han er beinhard i sin kriminalpolitikk, hvor ett gram kokain fører rett i fengsel. Selv har han benektet ryktene om at han selv skal ha brukt kokain i sin ungdom. Ryktene er heller ikke bekreftet. Bush har bestemt seg for å holde munn, men innrømmer at alkoholen i mange år fløt fritt.

Med sin stillferdige Laura og tvillingdøtrene Barbra og Jenna i ryggen, mer penger enn noen av konkurrentene bortsett fra Steven Forbes og et republikansk parti som for enhver pris vil vinne tilbake Det hvite hus, har George W. Bush det meste av hva han trenger.

Samtidig har han satt blikket i de såkalte minoritetsgruppene som er en vesentlig velgergruppe i USA. Han snakker liberalt om helse og utdanning, tydelig om lov og orden, vagt om abort og våpenlovgivning og sier ærlig at han har lite peiling på utenrikspolitikk.

Spørsmålet er om han klarer å vinne amerikanerne med sin medfølende konservatisme og sin oppfinnsomme skolepolitikk. Og om han virkelig tør trosse den republikanske høyrefløyen som styrer på Capitol Hill.

Etter New York-talen ser mange en slags Clinton i Bush. Clinton utfordret venstrevingen i det demokratiske partiet for å lage et sentrumsparti med bredere velgerappell. Bush gjør nå det samme med høyrevingen i sitt parti.

Kilder: Personlig tilstedeværelse, Washington Post, Time, AP, CNN, New Republic.