Paragrafrytteren

Navn: Lasse Qvigstad Alder: 53 Yrke: Statsadvokat

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den Gud ga et embete, ga han også forstand. Men det er ikke sikkert at det fulgte humoristisk sans med på kjøpet. Kanskje var det derfor assisterende aktor Tor-Aksel Busch i Norges største spionsak seilte forbi sin venn og kollega og ble en jevnt over velfungerende og fornuftig riksadvokat. Mens partneren i svart kappe står igjen som en på mange måter dårlig fortalt historie.

Bevares, det har ikke gått Lasse Qvigstad ille. Han regnes av alle for å være en drivende dyktig jurist. Han er førstestatsadvokat i Borgarting, bestyrer godt over dusinet av statsadvokater, er premissleverandør og tilrettelegger og dermed en mektig mann i norsk rettspleie. Men mange, inklusive Qvigstad selv, trodde at det var nettopp han som skulle etterfølge Georg Fr. Rieber-Mohn som øverste sjef for påtalemyndigheten.

Når det ikke gikk slik, skyldes det kanskje Qvigstads smule problemer med å slappe av på vegne av seg selv og sitt fag, å se at alle saker har flere innfallsvinkler og at ingen lovparagraf vokser inn i himmelen. Qvigstad var en av flere som ikke ble helt seg selv igjen etter Treholt-saken midt på 80-tallet. Hans engasjement i rettssaken tenderte til å gå ut over det rent profesjonelle, var omkvedet blant flere pressefolk som dekket saken. Qvigstad var ikke bare fortørnet på nasjonens vegne over spionens landssvik, regelmennesket var også krenket på vegne av Loven.

Den samme retthaverske holdningen fikk han til fulle demonstrert da han beordret etterforskning mot Berge Furre i 1997. Da var det Stortinget som opphøyet seg selv til domstol, kalamitetene førte til en omfattende hoderulling; POT-sjef Hans Olav Østgaard måtte gå, politiavdelingssjef Berit Fosheim måtte gå, og Thorbjørn Jagland ofret også tidligere justisminister Grete Faremo.

Resten var en ren ydmykelse for Qvigstad: hans gamle venn og våpenbror Busch, nå med riksløven på brystet, fastslo at statsadvokat og overvåkingssjef utviste dårlig skjønn i Furre-saken. Ikke nok med det: i overvåkingspolitiet eksisterer en annen påtalekultur enn ellers i politiet, fastslo Busch. Et særtrekk som ved første øyekast ser ut til å gjenta seg under disse dagers lett uvirkelige «spionsak» rundt journalist Stein Viksveen.

Oslogutten som drømte om å bli flyger, og som fra tid til annen er uheldig med take-off og landing i jussens hus, har mer enn noensinne bruk for sitt livsmotto: For livets glade gutter går solen aldri ned.