STENGT: Flyktninger ved den gresk-makedonske grensa ved Idomeni. Fortvilelse langs grensene og på grensa til panikk i EU
STENGT: Flyktninger ved den gresk-makedonske grensa ved Idomeni. Fortvilelse langs grensene og på grensa til panikk i EUVis mer

På grensa til panikk

Angela Merkel står fast på sin flyktningpolitikk og ber om solidaritet med Hellas. Men i EU tenker de fleste på sitt eget beste, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-kommisjonen arbeider febrilsk med å få til en felles politikk overfor flyktningene foran det viktige toppmøtet i EU 18. mars. Før dette, 7. mars, er det toppmøte mellom EU og Tyrkia, hvor man håper å få Ankara med på å bremse strømmen av flyktninger over til Hellas mot tre milliarder euro i hjelp.

EU-kommisjonen ber medlemslandene om å åpne grensene «snarest mulig» og seinest innen november for å redde «krona på verket», nemlig Schengen-samarbeidet med åpne grenser og bevegelsesfrihet. Dette går fram av en rapport som skal legges fram fredag og som delvis lekket ut i går. EU-kommissæren for migrasjon, Dimitris Avramopoulos, gjør klar 700 millioner euro i nødhjelp til flyktningene i landene på Balkan, særlig Hellas, den første nødhjelpen noensinne til et medlemsland.

Flyktningene har utløst den største splittelsen mellom øst og vest i EU etter utvidelsen østover. Landene i Øst-Europa vil ikke innføre Vest-Europas flerkulturelle samfunn. Nesten alle landene tenker bare på sitt eget beste og velter vanskene over på naboene. Åtte av de 26 landene i Schengen-området har innført grensekontroll og helt eller nesten helt stengt grensene for flyktninger. I Hellas frykter statsminister Alexis Tsipras at landet skal bli en trykkoker av innestengte flyktninger.

Men forbundskansler Angela Merkel i Tyskland, som også møter motstand hjemme, har ennå ikke gitt opp å samle EU til felles ansvar. Hun sier: «Vi kan ikke svikte Hellas.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tror dere virkelig at alle euro-landene som i fjor kjempet til siste slutt for å holde Hellas innenfor euro-samarbeidet - og vi var de strengeste - et år seinere bare kan la Hellas stupe ned i kaos?

Dette retoriske spørsmålet stilte Merkel i tysk fjernsyn. Hun og Tyskland var de aller hardeste med Hellas i de mange forhandlingene om krisehjelp til grekerne under euro-krisa. Hun forteller at hun hyppig snakker med Tsipras. Deres skjebnefellesskap ville nesten vært morsomt om ikke bakgrunnen var så tragisk.

- Det er min fordømte plikt og mitt ansvar å gjøre alt jeg kan for å få Europa til å finne en felles vei, sa Merkel.

EU-kommisjonen ønsker en varig avtale om fordeling av flyktninger mellom landene og har utarbeidet en fordelingsnøkkel, men flere land setter seg imot. Av de 160000 flyktningene i Hellas og Italia som det for lengst er vedtatt å fordele til andre land, har bare 629 fått nytt bosted. Dublin-avtalene må endres, men det er ikke klart hvordan. Det landet hvor en asylsøker først setter ned foten i EU kan ikke få ansvaret for saksbehandling når det kommer hundretusener og nesten alle kommer i land i Hellas og Italia. Og så skal det opprettes et korps av grensevakter som EU-kommisjonen kan sette inn ved yttergrensene under kriser. Men landene ved yttergrensene er redde for å miste suverenitet hvis EU skal overta grensevernet.

Tyskland har tidligere vært rasende på Hellas for å ikke stanse strømmen av flyktninger fra Tyrkia og for å bare vinke dem videre nordover Europa. Når de ikke klarer det, må de ta imot grensevakter fra EU, har tyskerne sagt.

Møtet mellom innenriksministrene i EU 25. februar ga en bitter forsmak på splittelsen. Før møtet hadde Østerrike sammenkalt Balkan-landene til et møte som egentlig dreide seg om å få stengt grensa mellom Makedonia og Hellas og dermed stanse strømmen av flyktninger fra Hellas til Tyskland. Men verken Hellas eller Tyskland var innbudt. Hellas anklaget Østerrike for «en oppførsel fra 1800-tallet» og kalte hjem ambassadøren fra Wien.

Hellas frykter å sitte igjen med innestengte flyktninger i stort antall. Nå «sitter 33000 i fella», sa den greske migrasjonsministeren Yannis Mouzalas før møtet, og «mellom 50000 og 70000 personer kan bli sittende fast i løpet av mars».

- Et veldig stort antall her forsøker å drøfte hvordan vi skal håndtere ei humanitær krise i Hellas som de sjøl akter å skape, sa Mouzalas bittert etter møtet.

Det eneste innenriksministrene ble enige om, var forslaget fra Kommisjonen fra desember om å få på plass felles europeiske grensevakter. Man håper på godkjenning av dette i Europaparlamentet før sommeren. Det ville være en ny rekord for lovgiveri i Brussel, men fram til sommeren er evig tid sånn som det nå haster.

Tsipras setter sitt håp til Merkel, men mye må klaffe for henne. Foruten Kommisjonen er søreuropeiske land på hennes linje. I Frankrike har hun den trofaste president François Hollande, men han er svekket, og statsminister Manuel Valls snakker Merkel imot. Presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, drar nå på en diplomatisk rundtur til Tyrkia og fem land på Balkan for å avverge full krise. Merkel håper Tyrkia kan bremse strømmen til EU såpass at østeuropeerne roer seg litt. Men mars-toppmøtet kan bli bære eller briste for EU-samholdet. Med fortvilelse og tragedie langs grensene er EU på grensa til panikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook