I TRASS: Presidenten i Folkeforsamlinga, Saad el-Katani, ledet i dag er raskt møte blant de folkevalgte for å lære de militære ei lekse i demokrati. Sammen med presidenten utfordrer islamistene de folkevalgte det gamle regimets levninger. Foto: AP / Scanpix
I TRASS: Presidenten i Folkeforsamlinga, Saad el-Katani, ledet i dag er raskt møte blant de folkevalgte for å lære de militære ei lekse i demokrati. Sammen med presidenten utfordrer islamistene de folkevalgte det gamle regimets levninger. Foto: AP / ScanpixVis mer

Parlamentet trosset Egypts generaler

Maktkampen i Egypt trappes opp. Underhuset samlet seg til møte i dag og trosset dermed Militærrådet og Grunnlovsdomstolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President Mohamed Morsi og de islamistiske folkevalgte utfordrer de militære og det gamle regimets støttespillere i statsinstitusjonene, bare ti dager etter innsettelsen av Morsi, mener politiske iakttakere og analytikere i Egypt. Presidenten og den største gruppa i underhuset i parlamentet utgår fra Det Muslimske Brorskapet. Nå står kampen om underhuset er oppløst eller ikke.

Parlamentet samlet seg, på tross av advarsler fra Militærrådet og Grunnlovsdomstolen, til møte i dag tidlig. Møtet var tillyst ved middagstidstid, men presidenten i underhuset, Saad al-Katatni, så ut til å ha lurt de militære da han åpnet møtet før klokka 10.

«Respekterer domstolen» I åpningstalen sa Katatni at Folkeforsamlinga, som underhuset heter, respekterer kjennelsen fra Grunnlovsdomstolen.

- Vi respekterer domstolens kjennelse og vil ikke diskutere den. Vi vil bare drøfte hvordan kjennelsen gjennomføres, sa Katatni.

Lovlydige Ved håndsopprekking vedtok så de folkevalgte å søke juridisk råd fra en høyere ankedomstol om hvordan kjennelsen fra Grunnlovsdomstolen skal gjennomføres. Katatni hevet så møtet, som varte i fem-ti minutter, det korteste møtet noen sinne. De folkevalgte skal neste gang samles så snart spørsmålet er avklart.

Med dette raske møtet har både Katatni, underhuset og president Mohamed Morsi fått inn noen poeng i maktkampen mot de militære. Katatni og Morsi hører til partiet Frihet og Rettferd, som utgår fra Det Muslimske Brorskapet og er det største partiet i Folkeforsamlinga.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De trosset Militærrådet og Grunnlovsdomstolen, som de ser som rester av det gamle regimet under president Hosni Mubarak. Men de uttrykte samtidig at de bøyer seg for loven.

«Politisk jordskjelv» President Morsi opphevet med et dekret søndag et vedtak i De Væpnede Styrkers Øverste Råd om å oppløse Folkeforsamlinga. Egyptiske aviser kalte dette «et politisk jordskjelv». Presidenten ba de folkevalgte samle seg til arbeid igjen inntil den nye grunnloven er ferdigskrevet og vedtatt i folkeavstemning og det kan holdes et nyvalg.

Militærrådet hadde gjort vedtaket om å oppløse underhuset etter en kjennelse i Grunnlovsdomstolen som sa at medlemmer av politiske partier ulovlig hadde deltatt i valget til den tredelen av setene i underhuset som var avsatt til uavhengige.

Militærrådet sendte de folkevalgte hjem bare to dager før Mohamed Morsi ble valgt til president i andre omgang av presidentvalget.

Prege overgangen Militærrådet tiltok seg lovgivende makt, fratok presidenten all makt over de militære og ga de militære veto-rett over den nye grunnloven, som ennå ikke er skrevet. 30. juni overlot de militære formelt makta til Morsi, etter først å ha vingeklippet hans makt.

Militærrådet, som fikk makta overført fra president Mubarak da han måtte gå av i februar 2011, forsøker å sette sitt preg på overgangen fram til en ny grunnlov - det vil si et nytt politisk regime - er ferdig. Ei grunnlovsforsamling er valgt av det oppløste parlamentet og har begynt sitt arbeid med å lage et utkast.

Ny grunnlov skal til slutt vedtas i folkeavstemning, som tidligst kan finne sted seint i år. I mellomtida ville de militære sende hjem lovgiverne i Folkeforsamlinga, hvor det sitter så mange islamister, og overta deres oppgaver, samt tøyle president Morsi så langt det går.

Men dette er ikke en maktkamp mellom bare to parter. Flere av de folkevalgte deltok ikke i møtet i dag. De fleste av dem er liberale og sekulære, politiske motstandere av islamistene. De var ikke altfor harme over Militærrådets vedtak om å oppløse underhuset, hvor maktbalansen ikke var til deres fordel. Men noe militært styre ønsker de aller fleste av dem heller ikke.

Uvisst Den politiske tilstanden i Egypt er nå ganske enestående, og det er umulig å se hvor det bærer hen. Den første fritt valgte presidenten er innsatt, men det finnes ennå ikke en ny grunnlov. Parlamentet er eller er ikke oppløst, alt etter hvem man spør. De militære hevder å ha lovgivende makt og rett til å blande seg inn i arbeidet med ny grunnlov.

Men det ser ikke ut som om noen ønsker å trekke dette for langt. Tilhengerne av president Morsi er klare til å innta Tahrir-plassen igjen, sier de. Militærrådet ønsker neppe noe nytt opprør. Begge sider har for mye å tape. Fra USA og andre land kommer oppfordringer om løse stridene på fredelig vis og sette seg ved forhandlingsbordet. På tross av de sterke spenningene satt Morsi side om side med feltmarskalk Hussein Tantawi, som leder Militærrådet, under en militær seremoni mandag.