- Pårørende må informeres

Etikkprofessor vil varsle pårørende om hjertestans-studie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Jeg mener at pårørende bør informeres i ettertid, og kanskje særlig når pasienten dør, sier sekretariatsleder for De nasjonale forskningsetiske komiteer for medisin, etikkprofessor Knut Ruyter, til Dagbladet.no.


Han er dermed på kollisjonskurs med sin egen komite, som for fem år siden godkjente et omstridt studie på hjertestanspasienter i Oslo.

Trekker lodd om pasientene

Det omstridte studiet, som Dagbladet.no omtalte i går, ble iverksatt i 2003. Studiet går ut på at halvparten av alle voksne pasienter med hjertestans får adrenalin, mens den andre halvparten ikke får det.

Hvem som får medisin og ikke avgjøres ved loddtrekning. Målet med studien er å finne ut hvorvidt adrenalin faktisk øker sjansen for å overleve hjertestans, slik man tidligere har trodd, eller om det tvert i mot øker dødeligheten.

Dagbladet.no vet at flere har reagert kraftig på måten forskningsprosjektet blir gjennomført på, blant annet ambulansepersonell. Flere har nektet å utføre ordre, og har gitt pasienten adrenalin selv om de har fått beskjed om at vedkommende ikke skal ha det.

Basert på omstridt studie

Det norske studiet ble iverksatt på bakgrunn av et svensk forskningsprosjekt fra 1995, som viste at overlevelsen ved hjertestans faktisk var større uten bruk av adrenalin. Denne studien er derimot omstridt.

OMSTRIDT FORSKNINGSPROSJEKT: Helsetilsynet har opprettet tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus på bakgrunn av et omstridt forskningsprosjekt på pasienter med hjertestans. Foto: SCANPIX
OMSTRIDT FORSKNINGSPROSJEKT: Helsetilsynet har opprettet tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus på bakgrunn av et omstridt forskningsprosjekt på pasienter med hjertestans. Foto: SCANPIX Vis mer

Studiet ble godkjent av Forskningsetisk komite i 2002 uten anmerkninger. Det ble da anbefalt at man ikke informerte etterlatte om forskningsprosjektet i de tilfeller der pasienten døde. 85-90 prosent av alle pasienter med hjertestans dør.

- Den gang var de opptatt av at man ikke skulle utsette pårørende for unødige belastninger i en vanskelig periode. Derfor anså man ikke at det var nødvendig å informere når pasienten likevel var død. En slik beskyttelsestankegang har nok vært vanlig tidligere, at det man vet har man ikke vondt av, sier Ruyter.

- Kan føle seg ført bak lyset

Ullevål sykehus valgte etter presseomtalen å snu, og vil nå varsle alle pårørende om forskningsprosjektet.

- Det er ikke nødvendigvis en klok strategi å ville beskytte folk mot ubehageligheter. I dette tilfellet vil det tvert i mot kunne føre til ekstra belastning for de pårørende når de får høre om studien i ettertid. Da er det lett å føle seg ført bak lyset, sier Ruyter.

Han mener denne saken vil skape presedens for annen forskning, og at det nå vil bli vanlig å informere pårørende i ettertid - selv om pasienten er død.

I kveldens Brennpunkt på NRK1 forteller et søskenpar at de føler seg ført bak lyset av Ullevål universitetssykehus etter at moren deres døde av senskader etter en hjertestans høsten 2006. Hun var en av de 450 pasientene i studien som ikke skulle få adrenalin.

Forsvarer studiet

- Pårørende må informeres

Knut Ruyter forsvarer, tross innvendingenene mot manglende informasjon, selve forskningsprosjektet. Men flere stiller spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å gjennomføre et forskningsprosjekt som fratar døende mennesker medisin. Selv om det i dag kan tyde på at adrenalin faktisk ikke hjelper ved hjertestans, kan resultatet også bli motsatt.

- Det er forskningens natur. Det kan selvsagt skje at man finner ut at adrenalin faktisk hjelper, men det er det ingen andre måter å finne ut på. Derfor er denne typen forskning både nødvendig og berettiget. Selv om det er vanskelig, innrømmer Ruyter.

I regjeringens forslag til ny helseforskningslov stilles det strengere krav til samtykke ved forskning enn tidligere. Dersom den nye loven blir vedtatt av Stortinget vil dagens praksis med ikke å informere de etterlatte være ulovlig.Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad ønsker ikke å kommentere saken fordi Helsetilsynet har iverksatt tilsynssak.

Krever samtykke på forhånd

I det nye lovforslaget heter det også at i tilfeller der pasienten selv ikke er i stand til å samtykke skal det innhentes samtykke fra nærmeste pårørende.

Med en slik lov ville det ikke vært mulig å gjennomføre det svært omstridte hjertestans-studiet i Oslo.

- Det mener jeg er å stille for strenge krav. Et slikt krav vil umuliggjøre å drive denne typen forskning på akuttmedisin, sier Knut Ruyter.

Han mener det vil være umulig å gjennomføre forskning på akuttmedisin dersom man først må få tak i og informere nærmeste pårørende.

Helsetilsynet opprettet før jul tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus, som nå må redegjøre for forsvarligheten i forskningsprosjektet.

<B>VIL HA ÅPENHET:</B> Etikkprofessor Knut Ruyter mener pårørende bør informeres om at avdøde pasienter deltar i forskning.