Partibroilerne når maktens tinder

De er Norges nye maktelite. To av tre ungdomspartiledere siden 1980 er i dag en del av toppsjiktet i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er du aktiv i et ungdomsparti, kan karrieren være sikret. 63 prosent av ungdomspartilederne fra 1980 til i dag sitter nå i landets absolutte maktelite. De er ministrer, direktører, godt betalte konsulenter og toppbyråkrater.

Arbeiderpartiet og Høyre er de to sikreste partiene for ungdom som vil gjøre karriere. Ekslederne fra disse partiene får nesten uten unntak godt betale jobber og viktige posisjoner når de er ferdige. Mest vanlig er Stortinget, media og næringsliv.
Ungdomsledere fra sentrumspartiene er for tida godt representert i posisjoner som statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Selv om eksledere fra mindre partier ikke like ofte får sentrale jobber, sitter tidligere ledere i Sosialistisk Ungdom nå sentralt i det politiske og statlige Norge.

Fremskrittsparti-ungdommen er uvanlig godt representert i informasjons- og pr-bransjen.

Øystein W. Løken leder rekrutteringsfirmaet Mercuri Urval. Han har selv ansatt tidligere politikere og ungdomspolitikere.

-Folk som har engasjert seg politisk, er forskjellige fra folk som ikke har gjort det. Det er de aktive, de som har overskudd, som velger seg politikk som hobby, mener Løken.

Viktig engasjement

Engasjementet er selve nøkkelen til hvor verdifulle disse ungdommene er på arbeidsmarkedet.

-Ungdomspolitikerne har allerede mange gode egenskaper. Partiene utvikler disse kvalitetene videre, sier Løken.

Politikere er særlig gode til å se helheten og å balansere ulike hensyn. Det er den analytiske evnen Løken og andre ser etter når de skal ansette ledere.

Svakt system

-Det er en svakhet for det norske politiske systemet at alle politikerne blir rekruttert på den samme måten.
Erik Solheim fyrer av en bredside mot det norske politiske miljøet, vel vitende om at han sitter i glasshus. Selv var han leder i Sosialistisk Ungdom før han ble stortingsrepresentant og partileder.

-Se bare på våre fremste politikere, Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland. Ingen av dem har utført et ærlig dagsverk utenfor politikken. Gro er vel det eneste hederlige unntaket.
Solheim finner det sykt at alle norske politikere følger den samme karriereveien. De engasjerer seg politisk på gymnaset, blir ledere i et ungdomsparti og får politisk makt. Etterpå kan de få en strømlinjeformet karriere utenfor politikken.

-Det er ikke noe galt med enkeltpersonene, men vi trenger andre bakgrunner i politikken, understreker Solheim.
Han tror ikke at ungdommene går inn i politikken for å pynte på CV-en. Det er for mye arbeid bak politisk arbeid til at det ville lønne seg, tror han.

-Selv tenker jeg på å bli leder i NHO når jeg en gang gir meg på Stortinget, ler Solheim.