Partiene og staten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

■ ■ Partiene på Stortinget legger seg opp betydelige formuer takket være offentlige tilskudd de mottar. Ifølge Dagens Næringsliv hadde for eksempel Arbeiderpartiet ved årsskiftet 25 millioner kroner på bok mot 6,5 for fire år siden. De tilsvarende tallen for Fremskrittspartiet er 31 millioner og 9,5 millioner kroner. Alle de andre partigruppene har gjort det samme i noen mindre grad. Men hovedinntrykket er at partiene mottar mer penger enn de bruker og bygger opp en reserve til påkommende tilfeller.

■ ■ Tidligere er Fremskrittspartiet blitt kritisert for sin anvendelse av de statlige tilskuddene. Pengene ble brukt til reiser av tvilsom politisk relevans. Stortinget har etter det strammet inn reglene for pengebruken. Formuesoppbyggingen nå er ikke penger brukt, men spart for «dårligere tider», som Fremskrittspartiets generalsekretær Geir Moe formulerer det. Partiene har jo mange ansatte til å betjene sortingsrepresentantene, og det er sikkert tenkt fornuftig når de nå legger til side noe foran et stortingsvalg som kan gi store utslag på pengestøtten til de enkelte gruppene.

■ ■ Men pengeoppbyggingen er også et vitnemål om hvor innbygd i staten partiene er blitt. Den statlige støtten til stortingsgruppene er en liten del av statsstøtten. Det er neppe en overdrivelse å hevde at de er blitt totalt avhengige av staten. Dette gjør noe med så vel rekrutteringen til politikken som politikk-dannelsen. Det frivillige element i institusjoner som i sin karakter skal være en del av sivilsamfunnet, er i ferd med å forsvinne. Når partienes medlemslister nå krymper ytterligere og i stort tempo, er denne byråkratiseringen av frivilligheten en av grunnene. ■ ■ Partiene er lite villige til å drøfte virkningene av dette. Det er forståelig. De som er innenfor har jo bare fordeler av utviklingen. Men som borgere bør vi interessere oss for måten vi styres på. Er vi tjent med at vi blir styrt av politikere som allerede i utgangspunktet er etablert som statsfunksjonærerer?