SAMLET:
Partiene på Stortinget slår ring om barna med et dokument om barns rettigheter som skal vedtas på å partienes landsmøter. Fra venstre: André Oktay Dahl (H), Inga Marte Thorkildsen (SV), Trine Skei Grande (V), Erling Sande (Sp), May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Marianne Borgen (Redd Barna) og Eirin Faldet (Ap). Frps Ulf Leirstein var ikke til stede da blidet ble tatt. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
SAMLET: Partiene på Stortinget slår ring om barna med et dokument om barns rettigheter som skal vedtas på å partienes landsmøter. Fra venstre: André Oktay Dahl (H), Inga Marte Thorkildsen (SV), Trine Skei Grande (V), Erling Sande (Sp), May-Helen Molvær Grimstad (KrF), Marianne Borgen (Redd Barna) og Eirin Faldet (Ap). Frps Ulf Leirstein var ikke til stede da blidet ble tatt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Partiene slår ring om barna

Samtlige partier vil i en historisk landsmøtestafett denne våren forplikte seg til fem tiltak som skal hindre vold og overgrep mot barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtlige partier vil i en historisk landsmøtestafett denne våren forplikte seg til fem tiltak som skal hindre vold og overgrep mot barn.

Skjerpet meldeplikt ved mistanke om overgrep er blant tiltakene partiene har samlet seg om. Barnehus i alle fylker er et annet virkemiddel.

- Her kan utsatte barn få all hjelp de trenger bak én og samme dør. Det skal være både politifolk, leger og psykologer til stede, sier SVs Inga Marte Thorkildsen, i Stortingets nettverk for barns rettigheter, til NTB.

Den såkalte barnerettsgruppa har nå tatt et uvanlig initiativ og ber om at vårens ulike landsmøter forplikter seg til fem tiltak som skal gjennomføres i neste stortingsperiode. Redd Barna har hjulpet til i utformingen av tiltakene, og initiativet støttes av alle partier på Stortinget.

- Det er første gang noe slikt skjer, sier Ap-veteran Eirin Faldet til NTB.

Fem tiltak

- Daglig utsettes mange barn for vold og overgrep i Norge. Konsekvensene er store for barna det gjelder, sier Inga Marte Thorkildsen.

I tillegg til skjerpet meldeplikt og barnehus i alle fylker, vil politikerne pålegge skoler og barnehager egne beredskapsplaner ved mistanke om vold og overgrep samt sørge for økt kunnskap blant alle som jobber med barn.

- Bare 5 prosent av bekymringsmeldingene til Barnevernet kommer fra ansatte i skole og barnehage. Det er ekstremt få, og viser hvor viktig det er å styrke kunnskapen, sier KrFs May-Helen Molvær Grimstad.

Ikke angiveri

Senterpartiets Erling Sande avviser at det er angiveri å melde fra til Barnevernet dersom du har en mistanke om at et barn du kjenner ikke har det godt hjemme.

- Å være bekymret er ikke det samme som å angi. Det er opp til Barnevernet å vurdere bekymringsmeldingen og hva som bør bli gjort, sier han.

- Du kan også si at å inngi en bekymringsmelding er det samme som å la tvilen komme barnet til gode, sufflerer Marianne Borgen i Redd Barna.

Organisasjonen hennes er svært glad for det tverrpolitiske initiativet.

- Det er et meget spennende dokument som er lagt fram. Uansett valgresultat vil det nå bli politisk handling, sier hun.

Lytte til barn

Det femte og siste tiltaket politikerne har samlet seg om, er en egen utredning om vold mot barn. Utredningen skal blant annet skal gjennomgå effekten av allerede iverksatte tiltak.

- Det er utrolig viktig å få på plass ny kunnskap. Det har vært lite forskning på vold mot barn, enda dette er et problem som er mye større enn noen av oss ønsker å tenke på, sier Borgen.

Bakgrunnen for initiativet som altså vil bli fremmet for samtlige landsmøter denne våren, er barnehøringen som ble gjennomført i november i fjor.

Stilt til veggs

I det som ble kalt Barnas spørretime ble tre statsråder stilt til veggs av 52 barn i alderen elleve til 18 år. Mange av barna hadde selv blitt utsatt for vold og overgrep, og flere av spørsmålene var svært direkte:

- Hvorfor må jeg betale for psykologhjelp og tannlege når jeg går på attføring, mens overgriperen får gratis hjelp i fengselet? var det en som ville vite.

- Jeg så en gutt som ble banket opp av en gjeng. Da politiet kom, turte han ikke si hva som hadde skjedd, men sa at han hadde falt ned en trapp og slått seg. Hva kan man gjøre med sånt? lød et annet spørsmål.

Justisminister Knut Storberget (Ap) måtte etter høringen innrømme at den bød på tøffere opplevelser enn hva den vanlige spørretimen i Stortinget gjør.

- Det blir godt å melde tilbake til disse barna at det nyttet å snakke med politikerne, sier Redd Barnas Marianne Borgen.

(NTB)