Partiene til høyre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Carl I. Hagens lange liv som politisk paria er over. Både mediene og de sentrale politikerne, inkludert Høyres ledere, snakker nå uten å nøle om «høyrepartiene». Justiskomiteens leder, Kristin Krohn Devold, har vært gjenganger i TV-ruta med klagesangen om at Bondevik på hennes område ikke har gjort «slik Fremskrittspartiet og vi gang på gang har foreslått».
  • I regjeringen er det nå bare Senterpartiet som fremdeles får vondt i magen ved tanken på et vidtgående budsjettkompromiss med Fremskrittspartiet. Statsministeren selv, som tidligere bedyret at det aldri kom på tale å gå til sengs med Frp, er klar til nesten hva det skal være i den politiske halmen. Han trekker Hagen lenger inn i varmen hver gang han gjentar at et budsjettkompromiss med Arbeiderpartiet om kontantstøtten er umulig på grunn av avtalen mellom regjeringspartiene på den ene siden og Fremskrittspartiet og Høyre på den andre.
  • Dagbladet advarte Bondevik på denne plass allerede dagen etter valget i fjor, mot å gjøre seg avhengig av Fremskrittspartiet når han tok plass i regjeringskontorene. Vi kan konstatere at slik statsministeren har manøvrert i høst, falt denne advarselen for døve ører.
  • Bondevik innkasserte valgresultatet i fjor som en seier og bevilget seg en sigar. Han delte seieren med Carl I. Hagen, mens Thorbjørn Jagland hadde mislyktes med å gjøre Frp til hovedfiende i valgkampen. Det bidro trolig mest til å synliggjøre Frp og dirigere proteststemmer til partiet. Siden da har Hagen tatt æren for å ha reddet regjeringen minst to ganger. I høst har han erklært at målet er å holde Bondevik inne og Jagland ute. Det er forståelig siden et regjeringsskifte vil frata Frp nøkkelrollen det har fått av statsministeren. Den har Hagen utnyttet til å skvise Høyre slik at Høyre-lederne nå villig glir inn i tett tango med Frp-erne hver gang det spilles opp til dans i Stortinget.
  • Vi skrev i fjor at en sentrumsregjering som må lene seg på Carl I. Hagen, ikke var ønskelig. Det er et standpunkt vi fortsatt har.