Partienes blodpenger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi visste at veksten i folks bruk av pengespillautomater var dramatisk. Vi visste at spilleavhengighet var en lidelse som omfattet stadig flere. Vi visste at frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet fikk betydelige inntekter fra slike spill. Men vi visste ikke at politiske partier i regjering og Storting har ansvar for at det samme skjer i egne lokallag. Det er oppsiktsvekkende. Det er oppsiktsvekkende fordi spille- og lotterivirksomhetens uheldige bivirkninger er erkjent av alle partiene på Stortinget. Det er oppsiktsvekkende fordi spilleavhengighet er viet stor oppmerksomhet i mediene, i Lotteritilsynets årsmelding. Det er oppsiktsvekkende fordi regjeringen har som mål å etablere behandlingstilbud for spilleavhengige i alle helseregioner. Det er oppsiktsvekkende med tanke på at regjeringen kjemper en intens kamp mot tunge aktører, i rettsapparatet og i forhold til Eftas overvåkingsorgan ESA, for å regulere virksomheten. Da smaker det av dobbeltmoral når lokallag i regjeringspartiet Venstre og i de fremste opposisjonspartiene Ap og Sp tjener penger til egen virksomhet fra en samfunnsnedbrytende geskjeft. At Frp har andeler i noen automater, er i det minste i tråd med partiets liberalistiske ideologi. Av det partiet venter vi ikke annet. Å berike seg på menneskers nød er verken sosialliberalt eller sosialdemokratisk. Det hjelper ikke at stortingsflertallet har vedtatt å monopolisere driften av spilleautomater til Norsk Tipping og redusere omsetningen til 2001-nivå, altså 9 milliarder kroner mot fjorårets 26,3 milliarder. Politikere som er opptatt av sosiale og individuelle mekanismer bør framfor noen forstå at karusellykken er en illusjon, en vrangforestilling som ansvarlige politikere burde tilbakevise med tørre tall. Et samfunn som gjennom beste sendetid i statskanalen NRK markedsfører troen på rask rikdom, skaper misnøye og undergraver arbeidsmoral. Partier som lar sine lokallag sanke blodpenger på denne måten undergraver tilliten til politikken. Stortingets kulturkomité hadde muligheten til å rydde opp ved å støtte et forslag fra SV i forbindelse med behandlingen av partifinansieringsloven. De benyttet den ikke. Da må partisekretærene rydde opp.