Partienes økonomi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Diskusjonen om Kristelig Folkepartis forhold til sponsing er i bunn og grunn en debatt om demokratiets arbeidsvilkår. I en tid da penger later til å erstatte engasjement, er det rimelig at også de politiske partiene må ta stilling til hvordan de vil skaffe til veie de pengene de trenger. Med svekket frivillig politisk innsats øker behovet for profesjonalisering av partiene. Og med det øker også behovet for mer penger.
  • Vi har tradisjon for en ukorrupt politisk kultur her i landet, og få vil påstå at Kristelig Folkeparti har latt seg påvirke politisk av sitt mellomværende med forsikringsselskapet Vesta. Men det er alltid en undertone av skepsis blant folk når det er snakk om politikk. Mange har en forestilling om at politikere først og fremst meler sin egen kake. Et for nært forhold mellom politiske partier og bedrifter vil underbygge mistanken om at de med mye penger har lettere for å nå fram også i den demokratiske prosessen enn de med lite. Enhver sammenblanding mellom de private interessene som bedrifter representerer og de fellesinteressene partiene skal ivareta, vil bryte ned den alminnelige tillit til det politiske systemet.
  • For å unngå dette har vi her i landet fått et system med offentlig finansiering av partienes virksomhet. Dette har gjort partiene mindre avhengige av donasjoner fra så vel enkeltpersoner som bedrifter eller organisasjoner. Men fortsatt er det slik at de politiske partiene, de som ivaretar fellesskapets overordnede interesser, er organisasjonslivets fattige fettere. Interesseorganisasjonene, som både har snevre og kortsiktige mål, er ofte langt bedre stilt økonomisk.
  • Sosiologen Robert Michels advarte allerede tidlig i dette århundret mot byråkratiseringen av partisekretariatene. Og selvsagt er det en fare for at de visjonsløse partibyråkratene overtar partienes organisasjoner når den offentlige pengestøtten øker. Utfordringen til politikerne er at de bruker støtten slik at denne faren unngås samtidig som den oppmuntrer til folkelig engasjement. Da kan partiene slippe å framstille seg på billigsalg på et marked.