Partiet eller kultur først?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det vakte stor begeistring i vide kulturkretser da det for flere uker siden ble kjent at Senterpartiets leder Anne Enger Lahnstein ønsket seg en statsrådspost som kulturminister. En tung politiker i dette departementet skulle borge for at kampen om midlene ville gå i kulturens favør. Dessuten tydet hennes iver etter å komme til dette spesifikke departementet på at hun hadde interesse for og visjoner om de kulturpolitiske utfordringene.
  • Nå er statsråd Lahnstein på plass i departementet, og som alle statsråder skal hun vurderes på grunnlag av det hun gjør. Hun står overfor mange utfordringer, og har begynt godt når regjeringen nå har bundet seg til å reise et nytt operahus innen jubileet for oppløsningen av unionen med Sverige i 2005. Det forteller at nei-dronningen har sans for symbolene. Ordet union har som kjent ingen positiv klang i hennes munn. Videre vil hun måtte arbeide med teaterstrukturen etter innstilling fra scenekunstutvalget. Og mediepolitikken må nødvendigvis bli ett av hennes mer kontroversielle områder, siden utviklingen innenfor etermediene åpenbart går i feil retning sett fra Senterpartiets prinsipielle ståsted. Her er tendensen både sentraliserende og kommersialiserende.
  • Med disse betydelige utfordringene foran henne, er det ikke til å undres over at de første mislydene over hennes politiske medarbeiderstab er kommet. Som statssekretær har hun tatt en forhenværende landskjent idrettsadministrator, og som generell politisk rådgiver har hun tatt med seg generalsekretæren fra partikontoret.
  • Det gir grunn til å spørre: Er det mer hensynet til partilederens muligheter til å lede partiet fra et lite departement og relativt enkelt saksområde enn brennende kulturpolitisk interesse som ligger bak hennes valg av taburett? Under landsstyremøtet sist helg varslet hun jo at partiet nå trenger gjenoppbygging og kursendring. Det krever i seg selv sin kvinne. Men som statsråd må nok kravet fra velgerne være at hun ofrer seg fullt og helt for det embetet hun nå bekler. Senterpartiet bør fortrinnsvis ledes fra partikontoret.