Partikultur

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ap har lange tradisjoner for å være et sentralstyrt parti. Det er bare Frp som kan måle seg med Ap’s taktfaste marsj mot sentralt vedtatte mål. Slikt kan virke udemokratisk i vår tid. Også partimedlemmer vil være selvstendig tenkende mennesker med rett til frie tanker og ytringer. Det sa en oppbrakt Ap-lokalpolitiker tydelig fra om da det i forrige uke kom oppfordringer fra sentralt hold om ikke å delta i en NRK-enquête om bestemte holdninger i den pågående striden om klimamålsettinger.

Kanskje er slike oppfordringer ukloke, siden de alltid vil bli oppfattet som et forsøk på munnkurv, og dermed vil fungere som dårlig reklame for alle som ikke lever i og med politikken og forstår dens virkemåte. Men vårt politiske system er nå engang bygget opp omkring partier, som gjennom sine ulike organer fatter vedtak, bygget på lange indredemokratiske prosesser. Verken Jens Stoltenberg eller partisekretær Martin Kolberg er stalinister. Snarere oppmuntrer de til debatt. Men når partiet er i strid, bør det også i demokratiets navn være lov til å be tillitsvalgte bruke hodet og ha tillit til dem de har valgt.