«VI SER PÅ OSS SELV som en felles ledelse i UD», sa utviklingsminister Erik Solheim da han og utenriksminister Jonas Gahr Støre presenterte seg selv i Vika kino for tusen Oslo-ansatte i Utenriks- og utviklingsdepartementet. De fikk trampeklapp. Men etter trampeklappen har Jonas Gahr Støre diplomatisk, men glassklart markert at det er han som er utenriksminister med det hele og fulle konstitusjonelle ansvaret for å lede departementet og drive utenrikspolitikken. De oppdrag Erik Solheim skal utføre i for eksempel fredsmekling, vil bli delegert fra utenriksministeren.

PAS DE DEUX er en dans eller parti i ballett utført av to dansere. Det passer på UD nå. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen som faktisk og praktisk har utnevnt hver sin på tross av sterk motstand i egne rekker, er overbevist om deres politiske potensiale, og sikkert nervøse for å ha dem i samme binge. Solheim og Gahr Støre var med i Majorstua-kanalen rundt PRIO-sjef Stein Tønnesons stuebord, og har siden den ble avslørt, holdt kontakt for å etablere et fungerende arbeidsforhold dersom valget gikk veien. Sist søndag mens de offentlig fremdeles bare figurerte i avisenes regjeringslister, stakk de til skogs for bokstavelig talt å gå seg sammen. Likevel tok det ikke mange intervjuer med Solheims tendens til å definere en vidtgående sammenheng mellom utviklingspolitikk og alt annet utenriks, før Gahr Støre fant det nødvendig å stramme inn. Det er lett å høre at Solheim egentlig ønsket seg Gahr Støres jobb.