BEVÆPNEDE GRUPPER: Stadig flere bevæpnede grupper gjør arbeidsforholdene til bistandsorganisasjoner vanskelig i flere land. Bildet er fra Tsjad hvor det har vært omfattende kamper. Foto: REUTERS/NTB Scanpix.
BEVÆPNEDE GRUPPER: Stadig flere bevæpnede grupper gjør arbeidsforholdene til bistandsorganisasjoner vanskelig i flere land. Bildet er fra Tsjad hvor det har vært omfattende kamper. Foto: REUTERS/NTB Scanpix.Vis mer

Pasienter og helsepersonell blir drept, sykehus plyndret og brent

Leger uten grenser slår alarm om stadig tøffere forhold for å hjelpe mennesker i konflikter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hundretusener av sårbare mennesker mister tilgang til livsviktige helsetjenester som følge av angrep på helsearbeidere og sykehus. Leger uten grenser MSF slår nå alarm for stadig vanskeligere arbeidsforhold i konfliktområder.

- Det å hindre mennesker legehjelp, blir oftere brukt som et våpen i konflikter, sier lege Morten Rostrup i MSF.

Nylig la de fram en rapport om flere grusomme hendelser som har rammet organisasjonen i Sør-Sudan.

Pasienter blir skutt - Konflikten i Sør-Sudan har vært fryktelig voldelig. Pasienter har blitt skutt i sykesengene, og volden har også rettet seg mot helsearbeidere, sier Raphael Gorgeu, lederen for MSFs base i Sør-Sudan.

Først inn - sist ut I over 40 år har Leger uten grenser jobbet for å redde liv og lindre nød i noen av verdens verste kriser og katastrofer, og organisasjonens ansatte er kjent for å være blant de modigste i konfliktområder. De er ofte de første som reiser inn, og de siste som trekker seg ut av et konfliktområde. Dette har også kostet dem dyrt.

Drept i felt - Vi har gjennom de siste årene mistet altfor mange gode feltarbeidere. Vi skal dra til de landene hvor behovet for medisinsk hjelp er størst, samtidig må vi kombinere dette med å være en ansvarlig arbeidsgiver. Da må vi dessverre vurdere hvilke konfliktområder det er forsvarlig å operere i, sier generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn i MSF.

I 2013 valgte organisasjonen å trekke seg ut av Somalia. Fra desember 2012 til mars 2014 har MSF i Den sentralafrikanske republikk blitt utsatt for ran, overfall og andre typer angrep hele 115 ganger. I april i år ble tre av MSFs ansatte drept under en massakre i byen Boguila. I Syria ble MSF tvunget til å stenge et sykehus og to helsesentre i Jabal Akkrad-regionen etter at fem medarbeidere ble kidnappet. Det er bare noen få av hendelsene de har blitt utsatt for.

Anne-Cecilie Kaltenborn poengtere at de som organisasjon jobber i nærmere 70 land, og at det i de aller fleste tilfellene er svært god aksept fra befolkningen og myndigheter for deres hjelpearbeid i de områdene de opererer.

Høyere fare for kidnappinger - Vi er en nøytral aktør som er inne i områder med ofte svært høyt konfliktnivå, og noen ganger blir vi utsatt for det samme høye konfliktnivået. Men at det er en høyere fare for kidnappinger nå enn tidligere, er hevet over enhver tvil. Det diskuteres nå i internasjonale hjelpeorganisasjoner om det er farligere å operere i felt nå enn tidligere, og vi sitter også i MSF og gjør en analyse om hvilke nasjoner vi ikke kan sende folk til, sier Kaltenborn.

Det er en diskusjon som de grunnleggende ikke ønsker, da det ligger nedfelt som et av grunnprinsippene i MSF at de skal krysse grenser for å yte hjelp til de menneskene som trenger det mest.

- Vi ønsker å være til stede for å førstehånds kunnskap om behovene og situasjonen i de aktuelle områdene vi jobber, samt å ha direkte kontroll over ressursene og det medisinske arbeidet vårt, sier hun.

Risiko Anne-Cecilie Kaltenborn har ikke et entydig svar på hvorfor har det blitt farligere å drive med hjelpearbeid.

- Det er et sammensatt spørsmål. Det har alltid vært en risiko forbundet med å reise til områder i konflikt. Som medisinsk hjelpeorganisasjon er vi aldri bevæpnet, vi må stole på tilliten folk har til oss - at vi beviser vår nøytralitet gjennom handling. Den siste tiden har vi sett eksempler på at helsetjenester i seg selv er blitt angrepet som en måte å skade befolkningen. Det har vi sett i Syria spesielt, men respekten for humanitære lover, pasienter og hjelpearbeidere er også svak andre steder, som i Den sentralafrikanske republikk, hvor pasienter og våre ansatte har blitt skutt, sier hun.

Sammenblanding av roller I land der institusjonene bryter sammen oppstår det lovløse tilstander, noe som alltid er farlig og uforutsigbart.

- Noen aktører i slike land er rett og slett kriminelle på utkikk etter penger, og noen sjeldne ganger opplever vi at vi angripes fordi de ikke skiller mellom oss og det de oppfatter som andre vestlige aktører, som for eksempel militære. Vi er veldig bekymret for sammenblanding av roller mellom det militære og hjelpearbeid, og hva det kan føre til. Det militære og FN har et stort ansvar for å holde disse adskilt, slik at man ikke tar feil av de i væpnede operasjoner og de i humanitære operasjoner, sier Anne-Cecilie Kaltenborn til Dagbladet. 

FARLIGERE: Generalsekretær i Leger Uten Grenser, Anne-Cecilie Kaltenborn, sier at Leger uten grenser ønsker å være til stede for å førstehånds kunnskap om behovene og situasjonen i de aktuelle områdene de jobber, men at dette stadig blir farligere. 
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
FARLIGERE: Generalsekretær i Leger Uten Grenser, Anne-Cecilie Kaltenborn, sier at Leger uten grenser ønsker å være til stede for å førstehånds kunnskap om behovene og situasjonen i de aktuelle områdene de jobber, men at dette stadig blir farligere. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer