Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pasienter sover på balkonger

Akutt sinnslidende som er tvangsinnlagt, stues inn på bad, røykerom og balkonger når de legges inn for øyeblikkelig hjelp ved psykiatriske akuttavdelinger i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Plassmangelen er prekær. Nå slår Helsetilsynet alarm.

Helsetilsynet har for første gang undersøkt belegget ved samtlige psykiatriske akuttavdelinger med plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i Norge. Kartleggingen, som ble gjort i november i fjor, omfatter 74 avdelinger i 24 helseforetak. I dag offentliggjøres rapporten som viser den brutale virkeligheten: Hver fjerde avdeling plasserer pasienter som skulle hatt enerom, på rom sammen med andre.Pasienter skrives ut for tidlig og sendes hjem på permisjon for å skaffe plass til nye pasienter. Pasienter plasseres blant annet på røykerom, personalrom, luftebalkonger og stuer på grunn av plassmangel.

Svært syke pasienter

Dette er pasienter som er svært psykisk syke, ofte psykotiske og suicidale. Det kan være mennesker med schizofreni, manisk depressiv psykose og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Mange er tvangsinnlagt.

Helsedirektør Lars E. Hanssen kaller det forstemmende at det ikke finnes rom for disse pasientene på akuttpostene.

- Funnene indikerer en uverdig og uakseptabel situasjon for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi kan ikke ha det på denne måten. De regionale foretakene må gripe fatt i dette umiddelbart, sier Hanssen.

Svekker behandlingen

Kartleggingen omfatter i underkant av 1000 effektive senger. I gjennomsnitt var det innlagt 974 pasienter pr. dag i kartleggingsuka. Dette tilsvarer en beleggsprosent på hele 98 prosent på landsbasis. Dette er altfor høyt, ifølge Helsetilsynet, som anbefaler at akuttavdelinger har én til to ledige senger ved inngangen til hvert nytt døgn.

Men overbelegg fratar ikke akuttmottakene plikten til å ta imot øyeblikkelig-hjelp-pasienter. Helsetilsynet ville derfor vite hvor pasientene plasseres når avdelingen er full:Halvparten av enhetene legger pasientene på andre steder enn pasientrom.19 prosent av enhetene plasserer pasientene sammen med andre på rom som egentlig er beregnet på én person. 12 prosent av enhetene legger syke i korridoren.7 prosent av enhetene bruker badet som pasientrom.

Vet ikke årsaken

Helsedirektøren mener det er all grunn til å frykte at behandlingskvaliteten blir skadelidende under slike forhold.

- Det er viktig å fokusere på forskjellen mellom å være kroppslig syk og psykisk syk. For mange tvangsinnlagte er det en større belastning å bo på rom med andre, enn for en som er kroppslig syk, sier Hanssen.

Han viser til konsekvensene av overbelegg: Muligheten for å gi god pleie svekkes. Faren for feilbehandling og uhell øker. God hygiene blir vanskelig å opprettholde. Pasientenes integritet og alminnelige verdighet krenkes. Personalets arbeidsmiljø forverres.

Helsetilsynets kartlegging sier ingenting om årsakene til overbelegget. Paradoksalt nok er det helseforetakene med flest senger i forhold til befolkningstall som også har størst overbelegg.

- Det foruroliger oss, men jeg ønsker ikke å spekulere over hvorfor det er slik, sier Hanssen.

Helsetilsynet følger opp med en ny kartlegging av beleggssituasjonen i løpet av året.

HYPERAKTIV: «Tone» har manisk depressiv hypomani og blir enda mer urolig med andre mennesker rundt seg. Denne gangen var hun så heldig å få dette knøttlille tomannsrommet for seg selv.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media