- Påskeferien har mistet sin betydning

Mens hver tredje nordmann reiste på påskeferie på 70- og 80-tallet, er tallet nå nede i 13 prosent. Forskerne mener påskeferien har mistet noe av sin betydning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I påsken 1998 reiste bare 13 prosent av oss på ferie med minst fire overnattinger. Og selv om det var en oppgang fra 10 prosent året før, er tendensen klar: Vi prioriterer ikke lenger å reise vekk i påsken.

Rådgiver Jan-Erik Lystad i Statistisk sentralbyrå, som har behandlet tallmaterialet, konkluderer med at påskeferien har mistet mye av sin betydning de siste tiårene.

Han anslår at nesten 430 000 nordmenn i alderen 16-79 år reiste på påskeferie i 1998, som er det nyeste tilgjengelige tallmaterialet. Beskrivelsen omfatter bare reiser med minst fire overnattinger.

Ingen luksus

Statistikken viser også at ferieomfanget i påsken er størst i aldersgruppen 25-44 år, med 15 prosent. I gruppen eldre over 67 år finner vi den laveste andelen påsketurister.

Ikke overraskende er inntekten utslagsgivende for hvor påsken tilbringes. I husholdninger med inntekt over 500 000 reiser hele 23 prosent på ferie. I husholdninger med 100-199 000 i samlet inntekt er andelen påsketurister på bare seks prosent.

Det ser også ut til at byfolk føler størst behov for å komme seg på påskeferie. Blant innbyggerne i byer med befolkningstall over 100 000 var 15 prosent på påskeferie i 1998. I spredtbygde strøk var andelen til sammenligning åtte prosent.

De store utfartsstedene i påskeuken ligger i fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. De tre innlandsfylkene får nesten dobbelt så mange på besøk i påsken som resten av året.

Og vi forventer ikke luksus i påskeferien: nesten halvparten av alle påsketurister overnatter på hytte. Det er en vesentlig større andel enn på ferieturer resten av året, viser tallene fra SSB.

MYTEN KNUSES: Kun de færreste av oss opplever drømmepåsken på fjellet.