- Folk kan rett og slett få panikk fordi insektet er så vanskelig å få vekk. Opptil 70 fluer har angrepet en person på én gang, sier insektforsker Reidar Mehl ved Statens institutt for folkehelse.

Klorer seg fast

Det opptil én centimeter store insektet kan opptre i store svermer. Når flua lander på sitt offer, klorer det seg fast i dagevis med skarpe klør, kaster vingene og kryper oppover mot hodet der den borer seg inn i huden for å suge blod.

Folk som er angrepet av hjortelusflua, har i ren desperasjon kastet klærne for å bli kvitt skapningen. Flua er vanskelig å bli kvitt.

Mennesker som reagerer på giften kan få riktig stygge stikkmerker.

Elgen har skylda

Hjortelusflua sprer seg raskt i Skandinavia. Den store elgbestanden regnes som én av årsakene til framveksten.

Forskerne beroliger med at hjortelusflua sannsynligvis ikke sprer virus og farlige bakterier slik flåtten gjør.

Den første norske registreringen av hjortelusflua ble gjort i Halden i 1983. Deretter har insektet langsomt tatt tilhold i norsk natur og har til nå ført en anonym tilværelse. Men i 1998 eksploderte bestanden. I fjor spredte flua seg i retning Oslo, og det ble observert svært mange insekter i Østmarka. I fjor ble insektet observert i skogsområdene i Nordmarka. Den er også observert i Akershus og på Hurum i Buskerud. Folkehelsa frykter at insektet er på full fart mot Sørlandet.

Kaster vingene

Hjortelusflua kjennes på sin svært ustødige måte å fly på. Når den har landet, kaster den regelrett sine doble og gjennomsiktige vinger.

Dyret er litt mindre enn en vanlig husflue og kan forveksles med en edderkopp fordi den har et forholdsvis lite hode og store klør.

Folkehelsa mener det særlig er soppsankere, bærplukkere og jegere som er utsatt for å bli angrepet av den blodtørste skapningen.