Pass opp for Schengen!

Om 11 dager skal vi kunne vandre passfritt gjennom store deler av Europa. Flere hundre millioner kroner er brukt for å gjøre Norge klart for Schengen. Men fortsatt er det tryggest å ha den røde boka i baklomma når du legger ut på reise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Gardermoen blir vi vist rundt på 2000 nye og 120 millioner kroner dyre kvadratmeter. «Alt klart for Schengen,» står det på bur som skal kontrollere passasjerer som vil inn eller ut av Schengen-området. Nye sluser og tilbygg er bygd opp for å sikre at passasjerene går inn på rett sted og at ingen klarer å snike seg ut på feil område.

NÅR KLOKKA SLÅR tolv natt til 25. mars er Norge og resten av Norden del av Schengen-land. Det passløse området vil strekke seg fra Spania i sør til Norge i nord, og omfatter Belgia, Nederland, Luxembourg, Østerrike, Frankrike, Tyskland, Spania, Portugal, Hellas, Italia og de nordiske landene. Bare Storbritannia og Irland av EU-landene tviholder på retten til å kontrollere personer på grensa, og står utenfor samarbeidet.

I Norge har vi derimot brukt flere hundre millioner kroner på å tilpasse flyplasser, ferjeterminaler, grenseoverganger og databaser til EU-krav for å bli del av det gode selskap. Men for deg som vil reise innenfor Schengen-området, er de praktiske konsekvensene få:

  • Innad i Norden kan vi reise like fritt som før. Det nye er at du fra nå av slipper å vise pass også når du reiser til EU-land utenfor Norden. Drar du til Frankrike, vil flyet parkere på en del av flyplassen hvor det ikke er passkontroll.
  • Tollkontrollen slipper vi likevel ikke unna. Bæreposene fra taxfreebutikken kan sjekkes som før. Men navn og nasjonalitet bryr de seg ikke om - dersom alt går som planlagt.

Likevel blir nordmenn oppfordret til å ta med seg passet på reise.

- Passet er det eneste godkjente norske identitetsbeviset. Det er nyttig å ha med seg når du reiser, for eksempel på hoteller og i banker i utlandet, sier avdelingsdirektør Tom Brunsell i Justisdepartementet.

- Men hva er da fordelen, dersom du likevel må ha med passet?

- At du slipper å vise det på grensa, sier Brunsell.

For det er innbyggere fra land utenfor Schengen som best kommer til å merke Norges inntreden i dette EU-samarbeidet. Er du russer, amerikaner eller polakk, holder det ikke lenger å vifte med passet når du kommer til Norge. Fra 25. mars blir folk fra tredjeland sjekket opp mot Schengens dataregister (SIS), som inneholder opplysninger blant annet om kriminelle. Har du tidligere blitt utvist fra for eksempel Italia eller Tyskland, vil det gi et treff i SIS-systemet.

- Blir personen sjekket mot SIS og vi får «treff», kan vi nekte innreise i Norge, sier Brunsell.

FILOSOFIEN BAK SCHENGEN er dypt forankret i EUs historie. Fri bevegelse av personer og grenseløshet passer inn i de fire friheter som EF og seinere EU er bygd på: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Samarbeidet, som har fått navn etter den lille byen Schengen i Luxembourg, bygger ned grensene mellom medlemslandene, men bygger opp grensene til andre land.

Det blir altså vanskeligere å komme inn i Norge og andre Schengen-land dersom du ikke allerede er innenfor. Og grensa til land utenfor Schengen blir bedre bevoktet. Moderne nattkikkerter og styrket overvåking av grensa til Russland er ett eksempel. Cruisebåter og trålere som vil legge til kai i norske havner må nå levere inn passasjerlister til Kripos minst seks timer før anløp for å kontrollere at ingen uønskete kommer til landet.

«FESTNING EUROPA» kaller kritikerne det nye samarbeidet. Professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen mener Schengen truer personvernet og rettssikkerheten. Med tusenvis av datamaskiner med millioner av opplysninger om personer er faren for lekkasjer og misbruk av opplysningene overhengende, mener professoren.

- Det er meget svak kontroll med denne informasjonen. I tillegg ser vi at Schengens informasjonssystem blir knyttet mot andre registreringssystem i Europa, for eksempel politisamarbeidet Europol. Her ser vi konturen av et gigantisk overvåkingssystem, sier Mathiesen.

Kriteriene for å bli stemplet som uønsket i databasene er for tilfeldige, mener han. For noen år siden ble en kvinne fra New Zealand nektet innreise i Nederland fordi SIS-registeret viste at hun hadde deltatt i en politisk demonstrasjon.

- Hovedsaken er at grensekontrollen på yttergrensen brukes til å holde utlendinger ute av Europa. Den holder ikke først og fremst kriminelle ute, sier Mathiesen.

Han mener vi betaler en høy pris for passfriheten. Nettopp ønsket om å beholde passunionen med resten av Norden var hovedårsaken til at Norge og Island ble medlemmer av Schengen. I tillegg blir det lettere for norsk politi å samarbeide med politi i de andre Schengen-landene.

MED NORGE PÅ GANGEN utvikles Schengen-samarbeidet videre i EU. Som utenforland får Norge og Island bare delta i diskusjoner når noe nytt er på trappene. Beslutningene tas av EU-landene alene. Og nekter vi å føye oss, risikerer vi å bli kastet ut av hele samarbeidet.

- Vi må søke å påvirke diskusjonene slik at EU treffer beslutninger vi kan leve med, sier Tom Brunsell i Justisdepartementet.

Han ser fram til å bli del av Schengen, og mener at datasikkerheten er god nok. Ikke bare slipper vi køene foran passkontrollen. Dette er også en måte å bli knyttet nærmere Europa på, mener Brunsell.

På Gardermoen er sperrene de mest synlige forandringene. I avgangshallen til utlandet kommer du først til Schengen-området. Så kommer vi til et «fleksibelt» område som kan brukes både til Schengen og ikke-Schengen-flygninger. Men helt i enden av den påbygde terminalen møter vi en vegg med passkontroll. Mellom de vanntette skottene skal røde, blå og burgunderfargede pass studeres - før Schengen-land forlates.

KØENE FORSVINNER: Det passløse området vil strekke seg fra Spania i sør til Norge i nord.