Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Passende straff»

Krigen mot Hizbollah i Libanon har ikke gått etter planen for Israel. Den kan trekke ut i ukevis. For libaneserne går det fra vondt til verre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEIRUT (Dagbladet): Når krigen begynner går alle planene i vasken, forklarte en militær offiser meg en fjern dag i en fremmed ørkensand. Fra første dag må krigerhøvdingene tilpasse seg overraskelser og ikke minst vokte seg for alle de «utilsiktede følgene» fra bruken av deres livsfarlige våpen. Generalene i Israel har fått seg en overraskelse i den sterke motstanden som Hizbollah har ytt i Sør-Libanon. I byen Bent Jbail bare, fire kilometer fra grensa, raste kampene fortsatt i går på fjerde dagen, «fra hus til hus, fra vindu til vindu», som en israelsk soldat sa. Onsdag mistet Israel ni soldater i kampene, det største tapet så langt i krigen. 27 ble såret, fem av dem livstruende. Israel mener Hizbollah hadde 15 falne.

HIZBOLLAH SNAKKER allerede om et «episk slag». Historien om det, som kommer til å hete «heltemodig motstand» mot Israel, kommer til å gå fra munn til munn over kaffe- og te-kopper over hele Midtøsten i årevis. Hizbollah kan til slutt tape alle slagene, men komme ut som seierherrer, de eneste i Midtøsten i dag som både vågde og kunne stå imot Israel. Det ser ut som om regjeringene i Israel og USA tror Midtøsten vil komme i balanse bare man får knust Hizbollah. Man nekter å innse at rota til alle Midtøstens tallrike floker ligger i spørsmålet om en palestinsk stat. Alt annet er sidespor, viktige nok, men sidespor.

Å KNUSE Hizbollah var krigens første mål for Israel. Men seinere har retorikken endret seg. Nå er det bare å fjerne Hizbollah fra grenseområdet. Ehud Olmert, Israels statsminister, snakker om ei to kilometer bred sikkerhetssone. Men heller ikke dette har vist seg så lett i de to ukene krigen har pågått. Sjefen for Nordkommandoen, generalmajor Udi Adam, regner med at kampene «vil fortsette i flere uker». Olmert samlet krigskabinettet i går for å drøfte om man skal trappe opp bombetoktene eller sette inn store bakkestyrker for å knekke motstanden fra Hizbollah. Det kommer uansett ikke til å bli noe pent syn, særlig ikke for libaneserne.

ISRAELSKE KRIGSFLY fikk søndag kveld inn to fulltreffere på to tydelig merkede sjukebiler fra Røde Kors i Qana. Det ene missilet traff til overmål midt i det røde korset på biltaket. Tirsdag drepte de fire FN-soldater i et tilfluktsrom ved Khiam, etter at FN ti ganger i løpet av seks timer hadde bedt for deres liv og oppgitt deres nøyaktige tilholdssted. FNs svært lavmælte generalsekretær, Kofi Annan, kaller angrepet «tilsynelatende overlagt». På denne måten ligger Israel i strid med to av folkerettens voktere, men innad i Israel betyr dette mindre, for landets ledere har aldri satt videre pris på verken FN eller Røde Kors. Den slags hendelser kan det opplagt bli flere av når Israel trapper opp krigen. Og for Libanon går det fra vondt til verre. Hittil er 62 bruer ødelagt, tre flyplasser er bombet, tre havner er bombet, tre demninger er truffet og minst 5000 boliger er ødelagt, ifølge libanesiske myndigheter. Hele motorveien fra Beirut sørover til Saida og videre til Tyr er ubrukelig fordi alle bruene er ødelagt.

FOR Å KNEKKE Hizbollah har Israel ødelagt infrastrukturen som hele det libanesiske samfunnet er avhengig av. Libanon var i ferd med å komme seg på fote etter årtiers kriger, men bombes nå tilbake i ruinene. Er det dette som folkeretten kaller et «forholdsmessig svar», et svar som står i forhold til trusselen? Israel kaller det «Operasjon Passende Straff».Israels justisminister, Haim Ramon, som står Olmert nær, tolker toppmøtet i Roma som grønt lys fra verdenssamfunnet for å fortsette krigen. Føler noen vestlig leder seg kallet til å korrigere ham? Ramon tok i går til orde for å bombe landsbyene i Sør-Libanon flate før israelske soldater settes inn på bakken. Og han mener alle sivile som er igjen i Sør-Libanon på den ene eller andre måten står i ledtog med Hizbollah. Har virkelig verden gitt Israel grønt lys til å jevne byer og landsbyer med jorda og drepe alle sivile libanesere sør for elva Litani?

I KRIG OG KJÆRLIGHET er alt tillatt, påstår et folkelig visdomsord. Men det er ikke sant. Krigen har en folkerett i motsetning til kjærligheten.