Passer det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sju departementer jakter på tiltak mot kjønnslemlesting. Denne uka presenterte Klassekampen innholdet i regjeringens handlingsplan som kommer til høsten. Det mest kontroversielle forslaget er inndragelse av pass ved mistanke om at barn skal tas med ut at landet for å kjønnslemlestes.

Å fratas pass, skaper ubehag. Særlig flyktninger er redde for å miste passet sitt. Forslaget kan ha preventiv effekt Men det skal tungtveiende grunner til for å nekte en person pass. Beslag av pass eller passnekt, skjer når kriminelle personer får reiseforbud eller ved mistanke om at passet skal brukes for å utføre nye kriminelle handlinger. Men den vanligste grunnen er at pass misbrukes eller håndteres lemfeldig. Tre-fire ganger i måneden forekommer inndragelser, opplyser Oslo politidistrikt.

Trine Skei Grande (V) argumenterer med at passbeslag stopper overgrep før det skjer. Men Venstres nestleder understreker også at det skal være skjellig grunn til mistanke, ja, mer enn 50 prosent sannsynlighet for kjønnslemlesting, før passnekt.

Virkeligheten er ikke slik. Strengt hemmelighold, særlig for jenta som skal skjæres i stykker, preger prosessen forut. Ofte vet bare noen få familiemedlemmene hva som skal skje. Bestemødre har fått barnebarnet lemlestet, bak mødres rygg.

Forslaget er juridisk og etisk problematisk. OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) med leder Akhenaton de Leon i spissen, utrykte i NRK Dagsnytt Atten, skepsis. For som OMOD påpeker går forslaget på tvers av vanlig rettspraksis. Det er problematisk å frata noen pass ved mistanke om at noe kriminelt kanskje skal skje. Overføres tiltaket til andre områder, er det lett å se innvendingene. For hva er «mistanke»? Er det nok at den somaliske familien virker lite opplyst? At mor reiser alene med datteren? At venninnene er urolige? At jentas søster allerede er lemlestet?

Vi advarer mot at politikernes behov for å vise handlekraft kan ende opp som politiets hodepine.