Passer det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Sju departementer jakter på tiltak mot kjønnslemlesting. Denne uka presenterte Klassekampen innholdet i regjeringens handlingsplan som kommer til høsten. Det mest kontroversielle forslaget er inndragelse av pass ved mistanke om at barn skal tas med ut at landet for å kjønnslemlestes.

Å fratas pass, skaper ubehag. Særlig flyktninger er redde for å miste passet sitt. Forslaget kan ha preventiv effekt Men det skal tungtveiende grunner til for å nekte en person pass. Beslag av pass eller passnekt, skjer når kriminelle personer får reiseforbud eller ved mistanke om at passet skal brukes for å utføre nye kriminelle handlinger. Men den vanligste grunnen er at pass misbrukes eller håndteres lemfeldig. Tre-fire ganger i måneden forekommer inndragelser, opplyser Oslo politidistrikt.

Trine Skei Grande (V) argumenterer med at passbeslag stopper overgrep før det skjer. Men Venstres nestleder understreker også at det skal være skjellig grunn til mistanke, ja, mer enn 50 prosent sannsynlighet for kjønnslemlesting, før passnekt.

Virkeligheten er ikke slik. Strengt hemmelighold, særlig for jenta som skal skjæres i stykker, preger prosessen forut. Ofte vet bare noen få familiemedlemmene hva som skal skje. Bestemødre har fått barnebarnet lemlestet, bak mødres rygg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer