Kritiserer regjeringen:

- Passivt og dårlig

Onsdag var det nok en gang omfattende angrep mot Ukrainas energiinfrastruktur. Forsvarseksperter mener Norge har gjort for lite for å avhjelpe situasjonen. Regjeringen mener imidlertid at de gjør mye.

STUMMENDE MØRKE: De russiske angrepene mot blant annet den ukrainske hovedstaden Kyiv, førte til lengre perioder uten strøm. Foto: Andrew Kravchenko / AP / NTB
STUMMENDE MØRKE: De russiske angrepene mot blant annet den ukrainske hovedstaden Kyiv, førte til lengre perioder uten strøm. Foto: Andrew Kravchenko / AP / NTB Vis mer
Publisert

Norge bør vurdere å bistå med både deler og utstyr til strømnettverket i Ukraina, mener hovedlærer i etterretning, Tom Røseth, ved Forsvarets høgskole.

- Jeg tenker det er passivt og dårlig. Vi er et energiland med to store statlige kraftselskap, som sikkert har mye som kan deles med ukrainerne. Her tenker jeg at både etater og politikere innen den bransjen bør tenke sikkerhetspolitikk. Ikke bare tenke forsvar og våpenproduksjon. Her kan det gjøres en forskjell, sier Røseth.

Han understreker imidlertid at han ikke har inngående kunnskap om materiellsituasjonen i Norge.

De omfattende angrepene onsdag førte til at langt på vei de fleste husstandene i Ukraina mistet strømmen, og president Volodymyr Zelenskyj var ikke nådig da han omtalte angrepene i Sikkerhetsrådet samme kveld:

- Når vi har temperaturer under null grader og massevis av millioner mennesker uten energiforsyning, uten oppvarming, uten vann, så er dette en åpenbar forbrytelse mot menneskeheten, sa Zelenskyj.

- Burde gjort mer

Heller ikke pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug er fornøyd med den norske innsatsen.

- Mitt inntrykk er at Norge har levert utstyr som er relevant med tanke på dette, men jeg er ikke uenig i at vi burde gjort, og kan gjøre, mer, sier han.

FLERE ÅR I UKRAINA: Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug var mellom 2016 og 2019 sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FLERE ÅR I UKRAINA: Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug var mellom 2016 og 2019 sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Dalhaug mener ukrainerne nå har behov for alle former for nødaggregater, samt alle mulige komponenter til alt fra transformatorer og reparasjoner og utbedringer på strømnettet.

- Vi bør se hva vi har liggende i Norge, sier Dalhaug.

Huitfeldt: - Gjør mye

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) skriver i en e-post til Dagbladet at det oppfattes som «en desperat handling» av Russland å ødelegge tilgangen til strøm og oppvarming for millioner av mennesker.

- DER DET TRENGS: - Vi ser hele tiden på hvordan vi kan innrette bistanden slik at den hjelper der det trengs mest, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- DER DET TRENGS: - Vi ser hele tiden på hvordan vi kan innrette bistanden slik at den hjelper der det trengs mest, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Fra norsk side gjør vi mye for å hjelpe Ukraina med energiforsyningen. Både gjennom de to milliardene vi har gitt som støtte til gasskjøp for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren og gjennom hjelp til å gjenoppbygge energiinfrastruktur som blir ødelagt.

Norge har også gitt en milliard kroner til Verdensbankens arbeid i landet, som blant annet vil gå til energi og gjenoppbygging av strømnettet, og i tillegg bidratt til gjenoppbygging og sendt utstyr, sier hun videre.

- Det ble sendt utstyr til bruk i kraftforsyningen i Ukraina koordinert av NVE i sommer, det er også noe utstyr på vei til å bli sendt nå. Statkraft har også gitt bort materiell gjennom sine samarbeidskanaler. Et eksempel på utstyr som sendes fra Norge, er en trafostasjon som vil demonteres i Norge og sendes til Ukraina, forteller Huitfeldt.

- Terror

Dalhaug, som selv har vært i Ukraina i lengre perioder, forteller at ukrainerne har gode systemer for å reparere strømnettet. De militære styrkene har også egne strømforsyningssystemer, slik at angrepene på infrastruktur ikke påvirker dem i særlig grad, forklarer han.

- Men det er klart at dette er alvorlig inn mot vinteren. Det er først om fremst terror av sivilbefolkningen som Russland holder på med, sier Dalhaug.

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

Både Dalhaug og Røseth sier gårsdagens angrep en fortsettelse av den russiske strategien om å ramme sivil infrastruktur i Ukraina.

- Det er jo noe de har hatt suksess med. De har jo klart å ta ned 50 prosent av ukrainsk strømforsyning tidligere, og nå har de tatt enda mer. I hvert fall i en kortere periode, sier Røseth.

- ULEVELIG: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener russiske angrep på sivile gjør det ulevelig for sivilbefolkningen i Ukraina. Reporter: Mia Engenes Bratlie. Video: Dagbladet TV Vis mer

Vil ha bedre luftvern

Ifølge det ukrainske luftforsvaret avfyrte Russland rundt 70 kryssermissiler onsdag. 51 av disse ble skutt ned, sammen med fem bombedroner, skriver NTB.

- Det er bra. Men likevel fikk det store konsekvenser for strømnettet i går, så det er jo ikke tilstrekkelig. Det er nødvendig med mer luftvern. Russland kan fortsatt ødelegge for varmen til millioner av ukrainere, sier Røseth.

HETER VANN: Innbyggere i Kyiv måtte torsdag hente vann i en av byens parker etter de russiske angrepene mot infrastruktur onsdag. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
HETER VANN: Innbyggere i Kyiv måtte torsdag hente vann i en av byens parker etter de russiske angrepene mot infrastruktur onsdag. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB Vis mer

Han forklarer at de russiske missilangrepene ofte kommer i bølger i kombinasjon med droner.

- Det betyr at luftvernet kanskje må prioritere noen mål over andre. Man har ikke full dekning i Ukraina, så Russland kan overmette luftvernet ved å sende mange missiler.

Dalhaug tror den russiske strategien med å sikte seg inn på infrastrukturen bare vil fortsette gjennom vinteren.

- Russland har egentlig ikke noe annet å bruke. Den russiske tilbakegangen og operasjonene de har gjennomført på bakken har jo vært katastrofalt dårlig, så det er egentlig det eneste området hvor de har mulighet til å legge noe særlig press på Ukraina.

SKREMSELSPROPAGANDA: Russland hevder Ukraina planlegger et angrep. Slik får Vladimir Putin støtte til krigen, mener ISW. Video: AP, Google Maps, ISW. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Også han mener derfor at tilgangen på luftvern må økes.

- Vesten må se på om man skal skalere opp våpenstøtten som en konsekvens av dette. Jeg er blant dem som mener Ukraina burde fått mer langtrekkende missiler. Det vil øke muligheten til å legge press på Russland på en helt annen måte, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer