Pastorens slave

- En tjenerinne tar ikke av sin herres tid. Jeg var en slave, sa barnepiken i sin rystende forklaring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

UPPSALA (Dagbladet.no): Den drapstiltalte barnepiken rakk ikke på langt nær å bli ferdig med sin forklaring under dagens utspørring i Uppsala Tingrett.

27-åringen har innrømmet drapet på pastor-kona, Alexandra Fossmo, og drapsforsøket på pastorens nabo Daniel Linde. Hun tegnet et svært detaljert og rystende bilde av hvordan hun ble manipulert, nærmest til selvutslettelsens rand, og utnyttet av menighetens sjefspastor, Helge Fossmo.

Rene søsken

Etter at hun flyttet til Knutby for å være en del av pinsemenigheten der, fikk hun et stadig nærere forhold til den norskfødte pastoren. Hun giftet seg tidlig med en annen mann i menigheten, men merket at Fossmo viste kjærlig interesse for henne. Det utviklet seg etterhvert til et forhold, der Fossmo tok styringen.

- Han sa at vår kjærlighet var en himmelsk kjærlighet mellom rene søsken. Hvis jeg ville vise ham en mer intim kjærlighet, var ikke det utroskap mot min mann. Det var snarere en slags himmelsk kjærlighet - en høyere kjærlighet, sa hun i retten.

Spurte om drap

Allerede våren 2001 skal Helge Fossmo ha spurt henne om hun var i stand til å drepe. Dette var like etter at de hadde innledet sitt «forbund med Gud.»

- Helt plutselig sa Helge «hvis du Gud ba deg om å drepe et menneske - ville du gjøre det?» Det var jo et veldig rart spørsmål, men jeg innrømte jo at hvis Gud ville - altså at jeg var sikker på at det var Gud som ba meg om det - måtte jeg jo utføre hans vilje.

- Forstod du hvorfor han ba om det?, spurte aktor Elin Blank.

- Jeg trodde det var en forklaring på at det er vanligvis er feil å være utro, men at det i vårt tilfelle ikke var feil. Jeg trodde altså at han brukte drap som et bilde på dette; det er feil å drepe, men hvis gud ber om det, er det ikke feil.

I strid med djevelen

- Helge var veldig intens i sin kjærlighet. Og jeg var forelsket i ham. Jeg trodde jo på Helge og det han sa - at det var en annen kjærlighet, og at det seksuelle trengtes akkurat da, forklarte hun retten.

Forholdene forandret seg dramatisk da barnepiken, som på dette tidspunktet bodde sammen med sin mann, skulle kjøre Fossmo hjem etter en samling i menigheten.

- Den 10. juni 2001 satt jeg og Helge i bilen. Helt plutselig ble Helge utrolig syk, skalv og ynket seg. Jeg kjørte ham til akutten. - Han sa at sykdomstegnene skyldtes en strid med djevelen. Han trodde djevelen skulle utsette ham for en rekke prøver og åndelige strider. Da vi kom hjem til ham dagen etterpå, skulle jeg hentes av min mann. Men Helge sa at jeg måtte bli, hvis ikke ville han bli veldig syk, forklarte barnepiken i retten.

Et halvt år på soverommet

Jeg måtte bli ved hans side døgnet rundt. Det førte til at jeg ikke forlot rommet på over seks måneder, forklarte hun i retten.

I over et halvt år, 24 timer i døgnet, måtte barnepiken «stå ved Helges side i striden.»

- Disse stridene foregikk mest på nettene. Noe som innebar at jeg måtte sitte og våke over ham. Alexandra (Fossmos kone) måtte flytte ut av soverommet, noe hun selvfølgelig syns var vanskelig, forklarte barnepiken.

Trodde på ham

- Jeg trodde jo på dette. Hver natt ble han syk og hver gang jeg forlot rommet kunne han svime av. Da jeg snudde og kom tilbake, kviknet han til. Jeg trodde på dette - at jeg måtte bli ved hans side. En natt måtte seieren tilkjempes ved at vi hadde samleie. Jeg så mange synlige «tegn» i denne perioden. I seks måneder var jeg sammen med ham døgnet rundt, fordi han sa det var Guds vilje.

Sex var en vanlig del av djevelstriden som utspant seg på soverommet til pastoren, slik barnepiken forklarte det.

Brev fra Gud

Vinteren 2001, i perioden der barnepiken støttet Fossmo i kampen mot djevelen, fortalte han henne at han hadde fått et merkelig brev i fra en person han ikke kjente.

- Der stod det at Helge var en prøvet mann og at «din første fru blir tatt i fra deg - din andre fru skal også tas i fra deg. Det finnes en annen kvinne du skal ha, men hun finnes i et annet ekteskap,» forklarte Sara Svensson.

Fossmo tok brevet opp med barnepiken, som da hadde levd isolert på soverommet til hans i et halvt år, uten kontakt med andre enn ham selv og sporadisk med kona Alexandra.

- Helge sa at hvis ikke mennesker hjalp oss, og hvis ikke jeg og min mann var villige til å skille oss, måtte mannen min dø. Han skulle tas hjem til Gud og jeg skulle tilhøre Helge. Dette fortelte Helge til meg - noe jeg trodde på. Jeg tenkte at jeg kom til å bli Helges kone. Men jeg ble samtidig redd for at det skulle skje noe med mannen min.

- Helge hadde sånne utrolige historier - overnaturlige hendelser - og det skjedde så mye rundt Helge at man måtte tro på ham, forklarte barnepiken.

- Jeg tenkte at hvis ikke jeg og min mann skilte oss, så ville han dø. Det brevet et fikk meg til å skille meg, forklarer hun.

Ikke godtatt

- I november 2001 fortalte Helge til en person i lederskapet at han trodde det var Guds vilje at vi skulle gifte oss. Men det ble ikke godtatt av de andre lederne. De trodde ikke Gud vil dette. Da sa Helge til meg at giftemålet ikke Guds vilje likevel og jeg begynte å tvile på om det er Guds vilje at vi hadde dette forholdet på soverommet. Da sa han til meg at striden skulle fortsette, forklarte barnepiken.

Etterhvert fikk pipen en annen låt. Barnepiken fortalte retten at hun gikk fra å være Helges gudommelige skjold i kampen mot djevelen, til å bli den syndige fristerinnen som har skadet menigheten på grunn av sitt hovmodige, løgnfulle, og ukristelige vesen.

- Helge vridde det til at jeg har fristet ham, at jeg hadde sveket menighetens leder (Kristi Brud red.adm) - at jeg hadde sveket menigheten.

Brytes ned

- Jeg fattet ikke helt at jeg var fristerinnen, synderen. Mens Helge var ufeilbar, var jeg en slu person som ville felle ham. Han sa at jeg hadde begått store synder. Nå var det plutselig slik at i stedet for å hjelpe Helge i striden - seksuelt, var jeg den som skulle sitte ved hans side og friste ham til striden var over, forklarte hun.

Menighetens leder, kvinnen som kalles Kristi Brud, la også press på barnepiken. Hun ble beskyldt for å ha baksnakket henne foran andre i menigheten - noe barnepiken også innrømmer at hun hadde gjort.

- Jeg fikk høre fra begynnelsen 2002 at jeg var den store synderen. Jeg forsøkte febrilsk å forstå hvilke feil jeg hadde gjort. Helge var uskyldig forført av meg. Det var jeg som hadde lurt ham, forklarer hun.

«Djevelsens redaskap»

- Etter dette begynte Helges kjærlighet å svalne, jeg var etterhvert ikke verdt noe. Jeg skulle bare være hans slave.

Barnepiken forklarte hvorden hun fortvilet følte at Gud var rasende på henne, og at hun nå stod langt ifra ham. Hun minnes 2003 som det verste året i sitt liv. Et liv hvor hun nå var blitt helt isolert, og bare hadde en person - Helge Fossmo - å betro seg til.

- Jeg fikk høre fra Helge at jeg var djevelens redskap, og trodde virkelig at jeg var den mest skittene av alle - at jeg var den største synderen av alle. Jeg var livredd for at Gud skulle forlate meg hver dag. Og jeg ropte på ham for råd. Jeg tryglet, forklarte hun.

Ensom slave

Barnepiken fortalte retten at Fossmo hele tiden sa at hun selvgod, arrogant, syndig og uforbedrerlig.

- Jeg fikk hele tiden høre at Gud ville forlate meg - og det var virkelig en stor skrekk for meg. Men jeg trodde Helge måtte trykke meg ned, for at jeg ikke skulle bli hovmodig. Han kunne si jeg var alt dette, men så avsluttet han med «- men jeg elsker deg.»

- På nettene var jeg sammen med Helge på soverommet - vi hadde en seksuell relasjon. Han var herre, og jeg var en slave. Jeg fikk ikke møte andre. Han sa jeg var så full av feil på alle mulige måter. «Derfor, så fort du møter andre, kommer det å smitte over på dem» sa han.

Ny kjærlighet

Barnepiken skildret hvordan Fossmo i denne perioden innledet et nytt forhold, denne gangen til nabokona. Nå Sara Svensson flytte ut fra Fossmos soverom. Nabokona kom nemlig på besøk nesten hver natt. Fossmos kone var forlengst forvist til gjesterommet. Barnepiken måtte stadig oftere tilbringe nettene på sofaen.

- Jeg merket at han hadde samme intense forhold til henne som han hadde hatt til meg. Hvis Alexandra spurte om han hadde hatt besøk, skulle jeg si at han ikke hadde hatt det.

Drapsplanene legges

Hun fortalte at Helge var den store lederen i menigheten som alle så opp til, likte, og adlød.

- Det han sa var aldri feil. Tenkte han noe, var det rett. Følte han noe, var det rett. Jeg var i denne peroden veldig dårlig, gråt og gråt, og spurte Helge hva kan jeg kunne gjøre og om jeg var fortapt. Så en natt spurte han igjen: «skulle du kunne drepe et menneske?»

- Nei, det kunne jeg ikke, sa jeg. «Nei, men hvis du visste det var rett, hvis du visste det var Guds vilje?,» spurte han.

Jeg refererte til bibelhistorien om Abraham som ble bedt om å ofre sin sønn. «Ja, men nå er ikke du Abraham. Du lever her og nå,» sa Helge. Jeg svarte, hvis jeg visste helt helt sikkert at Gud ville, så skulle jeg vel klare det.

SMS fra Gud

To dager senere fikk hun den første i en lang rekke anonyme SMS, meldinger barnepiken i sin nedbrudte tilstand oppfattet som hint i fra Gud, som hun trodde var rasende på henne. I virkeligheten ble disse meldingene sendt av Helge Fossmo.

- Første gangen en slik SMS dukket opp, sa Helge: «Du fikk et SMS på din telefon, jeg hørte det pep.» Jeg tok telefonen og så at jeg hadde fått en anonym SMS. Der stod det: «Det du vet du må gjøre, må du gjøre. Se til at du får gjort det før 25. november, eller så går det deg ille!»

- Jeg ble helt paralysert. Helge hadde to dager tidligere spurt meg om jeg kunne drepe noen. Han hadde også antydet at Alexandra snart skulle dø. Det samme hadde stått i det mystiske brevet. Jeg visste at den 25. november var hans og Alexandras bryllupsdag - og jeg visste at hvis jeg ikke gjorde dette, da ville Gud forlate meg, forklarte hun retten. -

Et spøkelse

Jeg ble veldig skeptisk, for denne hendelsen var jo nesten overnaturlig. Derfor spurte jeg Helge om han hadde sendt meg den anonyme meldingen. Han ble sint på meg, og spurte hvordan jeg kunne anklage ham for det.

- Dere må forstå at jeg var mentalt ødelagt - et spøkelse uten identitet. Jeg lå langt under isen. Og Helge hadde jo alltid rett. Jeg stolte på ham, forklarte hun.

Derfor spurte hun Pastoren om det kunne være rett at Gud ville ha henne til å drepe Alexandra Fossmo.

- I forgårs hadde jeg ikke tanke på drap i det hele tatt, mens nå føler jeg at du ber meg drepe din frue innen 20 dager, skal hun ha sagt til pastor Fossmo.

Barnepiken forklarte at Helge Fossmo understreket at det ikke var han, men hun, som hadde kommet med ideen om å drepe hans kone. - Jeg spurte derfor hvorfor han ikke sa meg i mot, hvorfor han ikke sa at jeg tok feil. Da svarte han: «Det er fordi jeg tror det er presist så her det kommer til å gå til,» sa barnepiken.

Dagbladet.no følger rettssaken i Uppsala, og kommer tilbake med mer.

FORKLARTE SEG I DAG: Sara Svensson har innrømmet drapet på pastorens kone, Alexandra Fossmo, og drapsforsøket på pastorens nabo Daniel Linde.
MANIPULERTE: Sara Svensson tegnet et bilde av seg selv som pastor Helge Fossmos (bildet) slavinne i retten i dag.