Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Greta Thunberg

- Patetisk angrep

- Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier SVs Lars Haltbrekken.

KRITIKK: Greta Thunberg takker net til Nordisk råds miljøpris. I samme oppdatering på Instagram langer hun ut mot Norge. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

- Angrepet fra FrP på Thunberg er patetisk. Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken til Dagbladet.

Han sikter til miljøpolitisk talsmann Gisle Saudland, som onsdag kom med krass kritikk av Greta Thunberg.

Han mente det var «hovent og overlegent» av 16-åringen å nekte å ta imot Nordisk råds miljøpris, for deretter å lange ut mot de Skandinaviske landene, og spesielt Norge, for manglende handling på klimafronten.

- Avslaget viser hvor radikale og kompromissløse deler av miljøbevegelsen dessverre har blitt. Det sender ut signaler om at de nordiske landenes arbeid med klima ikke betyr noen ting, sa Saudland til Dagbladet onsdag.

- Helt berettiget

Haltbrekken mener på sin side at kritikken fra Thunberg og skolestreikerne er helt på sin plass.

BERETTIGET KRITIKK AV KLIMAPOLITIKKEN: Det mener SV-politiker Lars Haltbrekken. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
BERETTIGET KRITIKK AV KLIMAPOLITIKKEN: Det mener SV-politiker Lars Haltbrekken. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer

- Det som er signalet, er at den klimapolitikken som føres i de nordiske landene er utilstrekkelig. Der er den norske politikken dessuten i en særstilling sammenliknet med våre naboland, som har kuttet utslippene siden 1990. Vi har økt dem, utdyper han.

Greta Thunberg var ikke selv til stede på prisutdelinga tirsdag kveld. I stedet sendte hun to skolestreikere med en uttalelse, som hun også publiserte på Instagram.

Hun takket for prisen, og beskrev det som en «emorm ære» før hun forklarte at klimabevegelsen ikke trenger flere priser.

- Det vi trenger er at våre politikere og makthavere begynner å lytte til den nåværende, best tilgjengelige forskningen, skrev hun, før hun anklaget de nordiske landene for hykleri:

I TÅRER: Under et panel i forbindelse med åpningen av FNs Global Climate Action Summit, ente aktivist Greta Thunberg i tårer under en emosjonell appell. Video: Ap Vis mer

- De nordiske landene har et godt rykte verden over når det kommer til klima og miljømessige spørsmål. Det er ikke mangel på skryt av dette. Det er ikke mangel på vakre ord. Men når det kommer til våre faktiske utslipp og vårt økologiske fotavtrykk per innbygger - hvis vi inkluderer forbruket vårt og importen i tillegg til luftfart og shipping - er det en helt annen historie.

Hun refset som nevnt også den norske regjeringa for satsinga det nye olje- og gassfeltet Johan Sverdrup, samt de rekordmange konsesjonene for oljeleting som nylig ble gitt ut.

- Hersketeknikk

Gisle Saudland mener Haltbrekken benytter seg av hersketeknikk når han slår ned på utspillet.

MENER HALTBREKKEN BRUKER HERSKETEKNIKKER: Gisle Saudland. Foto: Stortinget
MENER HALTBREKKEN BRUKER HERSKETEKNIKKER: Gisle Saudland. Foto: Stortinget Vis mer

- Vi har dessverre blitt vant til at SV vil diskutere retorikk framfor sak i alt fra innvandring til klima. Jeg mener det er et godt poeng at Thunberg burde tatt imot pengene og kjøpt klimakvoter for dem, skriver Saudland i en SMS til Dagbladet.

- At Haltbrekken må gå til personangrep for å få fram budskapet sitt, viser bare at han har en dårlig sak.

Saudland mener, i likhet med resten av regjeringsapparatet, at innsatsen er langt bedre enn det opposisjonen prøver å skape et bilde av.

- Norsk gass for fortrenger klimaverstingen kull i Europa, og inntektene går blant annet med på å tilrettelegge for det grønne skiftet.

- Ran mot neste generasjon

Regjeringa og opposisjonen har kranglet høylytt om den førstnevntes innsats for å få ned utslippene, etter at tallene for statsbudsjettet til Klima- og miljødepartementet ble lagt fram i starten av oktober.

Der sto det svart på hvitt at vi verken kommer til å nå målene som er satt for norske utslippskutt innen 2020 eller 2030.

- Summen er et ran mot neste generasjons frihet, muligheter og velferd, sa MDGs Une Bastholm til Dagbladet, og la til at regjeringa med tallene som ble lagt fram regner med å kutte 18,8 prosent innen 2030.

Tilsvarende reaksjoner kom fra blant andre SV-leder Audun Lysbakken og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mente at regjeringa framstår som handlingslammet i møte med klimakrisen.

- Aldri før har oppslutningen til klimapolitikk vært så sterk. Men med regjeringens budsjettforslag klarer vi bare å kutte tolv prosent av klimautslippene innen 2030, milevis unna målet vi har satt oss. Klimamålene for 2020 ser ut til å være gitt opp for lengst.

Elvestuen uenig

Når det gjelder ikke-kvotepliktig sektor, har regjeringa et uttalt mål om å kutte 45 prosent innen 2030. Men ifølge beregninger SV har gjort, kommer dette til å ta 22 år med utgangspunkt i den planen regjeringa har lagt opp til.

- Regjeringa tror åpenbart den har god tid i kampen mot klimakrisen. At Frp går ut og kritiserer ei ung jente som sender et kraftig signal til oss politikere at hun ønsker handling er nedrig, det hjelper ikke klimabevegelsen å få stadig nye klapp på skuldra, sier Haltbrekken.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) svarte seinest mandag på opposisjonens kritikk mot regjeringens klimapolitikk i et innlegg i Dagbladet.

image: - Patetisk angrep

Han mener at kritikken faller på sin egen urimelighet, og at den «bærer preg av at opposisjonen er bedre rustet med slagord og karakteristikker enn med konkrete forslag som kan ta klimapolitikken videre».

SV har blant annet foreslått å erstatte enkelte gasskraftverk med rein strøm, og avgiftsøkninger for eksempelvis bruk av fossilbil, som ikke veies opp av kutt i andre nærliggende avgifter.

Viktige tiltak

Ifølge fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, er det særlig to store utfordringer som Norge er svært godt rustet til å løse; karbonfangst og elektrifisering av fossilt forbruk.

Karbonfangst (CCS) er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO₂ fra utslippene fra fossile kraftverk og industri for å hindre utslipp av CO₂ i atmosfæren.

Både på Norcems sementfabrikk i Telemark og Fortum Oslo Varmes avfallsanlegg på Klemetsrud har de testet CO₂-fangst i liten skala.

Nå utredes det bygging av anlegg i full størrelse - men for det trengs det statlig støtte. Potensielt kan de to anleggene fjerne CO₂ tilsvarende utslippene fra 400 000 fossilbiler årlig.

FNs klimapanel slo fast i sin klimarapport tidligere i år at karbonfangst er helt avgjørende om vi skal nå 1,5-gradersmålet.

Ingen av disse metodene får imidlertid noe særlig hjelp i neste års statsbudsjett, sa Eriksen til Dagbladet på budsjettdagen.

Viktige svar er på hvilke grep som vil få virkning de nærmeste åra er imidlertid på vei. I mai satt regjeringa ned faggruppa «Klimakur 2030», som skal utrede hvilke tiltak Norge trenger for å nå 2030-målene.

Gruppa skal levere rapporten innen 15. desember.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media