Patrioter i motvind

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et flertall i det amerikanske Senatet ønsker endringer i den omstridte patriotloven. Mens president George W. Bush ville at loven skulle bli permanent, har Senatet forlenget den med bare fem uker. Nå ventes en rekke endringer i en lov som har gitt amerikanske myndigheter svært utvidede fullmakter i kampen mot terrorisme.

Loven ble vedtatt etter terroraksjonene 11. september 2001. Den gang var det et ytterst lite mindretall som protesterte mot denne innskrenkningen av borgernes friheter. Også amerikanske medier støttet fullt og helt opp om patriotloven. Siden den tid har det vist seg at loven har rammet både skyldige og uskyldige. Torturavsløringer både i Irak og Afghanistan har også fått mange kritiske røster til å heve seg mot anti-demokratiske virkemidler som tas i bruk i kampen mot terrorisme. Avsløringene den siste tida om at president Bush har godtatt utstrakt overvåking av amerikaneres telefonsamtaler og e-poster uten domstolenes godkjennelse, har også bidratt til at politikerne nå ønsker en akseptabel balanse mellom sikkerhet mot terrorisme og vern av enkeltindividet. I alt 16 kontroversielle paragrafer i patriotloven skal opp til ny vurdering i begynnelsen av februar. Det gjelder blant annet punktet om at biblioteker skal kunne registrere hva slags bøker folk låner - for å finne ut om de går med terrorplaner.

Vedtaket om patriotloven bør ikke bare være et tilbakeslag for George W. Bush, men også for andre krefter i den vestlige verden som ønsker å tilsidesette viktige prinsipper om menneskerettigheter og ytringsfrihet i kampen mot terrorisme. Men dessverre ser vi stadig nye eksempler på at Storebror i George Orwells berømte roman «1984» ser stadig mer av hva flere og flere gjør. I Storbritannia skal myndighetene nå overvåke landets bilister, fra de kjører ut av garasjen om morgen til de parkerer bilen om kvelden. Motivet er både å begrense kriminalitet og forhindre terroraksjoner. Personvernet bryr statsminister Tony Blair seg tydeligvis langt mindre om.