«Patriotisme» i EU

Fellesmarkedet i Europa gjelder inntil utlendinger prøver å kjøpe opp nasjonale «flaggskip» i næringslivet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Nasjonalstatene stikker opp hodet i EU. Det er ikke noe nytt. Men denne gang skjer det på et område hvor man minst hadde ventet det. Nå er det et veldig oppstyr i EU om det som noen kaller «økonomisk patriotisme», fordi det truer det som (nesten) er det eneste som medlemslandene (nesten) alltid har vært enige om, nemlig det frie, indre markedet. Striden utspiller seg betegnende nok i energimarkedet, akkurat idet EU er i ferd med å utmeisle en felles energipolitikk, og avdekker i det samme at noe felles marked for energi finnes ikke.

DET ITALIENSKE energiselskapet Enel forsøkte å kjøpe opp det fransk-belgiske vann- og energiselskapet Suez. I all hast førte dette til sammenslåing av Suez og Gaz de France, etter inngripen fra Frankrikes regjering.-  Frankrike vil nå ha ei av de ledende gruppene i verden. Staten vil beholde sterk kontroll over strategiske avgjørelser i den nye gruppa, utbasunerte statsminister Dominique de Villepin på en pressekonferanse i Paris.Men, ironisk nok, ved å slå sammen Suez og Gaz de France, «nasjonaliserte» de Villepin samtidig Belgias strømforsyning, ettersom Suez eier Electrabel.I Italia førte det til et sjeldent samstemming svar fra regjering og opposisjon: Da blir det heller ingen franske oppkjøp av store italienske selskaper.de Villepin har nå gitt innhold til begrepet «økonomisk patriotisme», som han satte i omløp noen måneder tidligere, da det ryktes at PepsiCo ville kjøpe opp matvarekjempen Danone.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET TYSKE energiselskapet E.On forsøker samtidig å kjøpe opp det spanske Endesa i en innviklet operasjon, men Spanias regjering forsøker å legge inn hindringer for oppkjøpet. I Spania spør man seg også hva slags nytte forbrukerne kunne ha av oppkjøpet fra E.On, ettersom de to land ikke har noe samkjøringsnett for kraft.Frankrike og Luxemburg forsøker sammen å hindre oppkjøp av stålselskapet Arcelor, som har hovedkontor i Luxemburg, men har franske røtter, fra Mittal, et selskap med røtter i India, men med hovedkontor i Nederland.«Europa pansrer sine bedrifter», skrev den spanske avisa El País i en kommentar.Ingenting av dette burde overraske noen skandinav. «Alle veit jo», at dersom et svensk og et norsk selskap skal slåes sammen og hovedkontoret legges til Stockholm, så blir det ingen sammenslåing. «Alle veit jo det», unntatt svenskene, som aldri forstår at den innbilte Storebror ikke tjener på å alltid få sin vilje.

PRESIDENTEN i EU-kommisjonen, José Manuel Durao Barroso, er synlig oppbrakt over disse feidene og ber medlemslandenes regjeringer stanse «nasjonalistisk retorikk».-  Vi kommer ikke til å klare å møte utfordringene foran oss dersom vi tar et nasjonalistisk utgangspunkt, sa han denne uka.Kommissæren for det indre markedet, Charlie McCreevy, har sendt er brev til de Villepin og bedt Frankrike forklare hva som foregikk da Suez og Gaz de France slo seg sammen. I EU-kommisjonen er det liten tvil om at dette statlige politisk-økonomiske spillet, som har solide gaullistiske røtter, strider mot EUs regelverk. Men man vil ha formalitetene klare før man gjør noe mer.

FRANSK etterretning skal ha utarbeidet ei liste over franske, økonomiske «flaggskip» som kan bli kjøpt opp fra utlandet og gitt den til de Villepin, ifølge avisa La Tribune. Der står Danone, banken Société Generale, varekjedene Casino og Carrefour, Saint-Gobain (bygningsmaterialer), Alcatel (telekommunikasjonsutstyr), medieselskapet Vivendi Universal og Thomson (medieutstyr). I Frankrike regner man eierskapet i disse selskapene som et spørsmål om «nasjonal sikkerhet».11 sektorer i økonomien, deriblant energi og datasikkerhet, har i Frankrike fått styrket rettsvern mot oppkjøp, som et ledd i denne tenkemåten.

DENNE UKA la EU-kommisjonen fram sin nye energiplan, men uten å foreslå de lovene, reglene og institusjonene som må være på plass for å skape et fritt, indre marked for energi. Dette markedet skal åpnes neste år, men denne uka ble det mer klart enn noensinne hvor mye som gjenstår. Når de store selskapene forsøker å kjøpe opp og slå seg sammen, enten det er over landegrensene eller ikke, så innebærer det ikke fordeler for forbrukerne i form av økt konkurranse. For det finnes knapt noen konkurranse, bare stadig færre og større selskaper med nærmest monopol.-  Det som i virkeligheta finnes i Europa er 25 mini-markeder for energi, medga EU-kommisjonens president.