Patti Smiths liv etter døden

SONISK GJENKLANG: Rockelegenden Patti Smith er tilbake med et nytt og voldsomt elektrisk album, selv om hun drar en akustisk sang for Dagbladet: - Fred Smith (ektemannen) brukte de seks siste månedene av livet sitt på å lære meg å spille akustisk gitar. LONDON (Dagbladet): Håret er langt og stålgrått, og ansiktet arrete etter et liv levd på kunstbarrierene. Men øynene og stemmen til rockelegenden Patti Smith (49) er like intense som før. Det beviser hun på sitt nye album «Gone Again».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går møtte Patti verdenspressen i London i forbindelse med plata og turneen, som blant annet bringer henne til Roskilde-festivalen . Åtte år er gått siden det karrieremessige mellomspillet «Dream Of Life» kom ut. Ni år før det kom «Wave», den siste av en oppsiktsvekkende serie av plater som definerte henne som rockens og rockepoesiens sterkeste kvinnepersonlighet.

Mistet mannen

I mellomtida har hun oppdratt barn, skrevet poesi og sett venner og nær familie gå bort.

Den siste som døde var mannen hennes, Fred «Sonic» Smith, gitarist i kraftrockebandet MC5 og Pattis musikalske veileder. Det var han som ville at Patti igjen skulle blåse liv i karrieren sin.

- Fred planla og la grunnlaget for «Gone Again». Da han gikk bort, henvendte jeg meg til Lenny Kaye. Han kjente Fred, og var den som introduserte meg til Fred. Jeg visste at hvis det var noen som kunne bringe Freds ånd inn i plata, så måtte det være Lenny, sier Smith, som har skrevet låta «My Madrigal» til minne om mannen Fred.

Direkte og naken

Lenny Kaye er Pattis eldste samarbeidspartner, og komponisten bak det meste av Smiths store hiter fra 70-åra. Med på plata er også The Patti Smith Groups gamle trommeslager Jay Dee Dougherty , Velvet Undergrounds John Cale , Jeff Buckley og ikke minst Television-gitaristen Tom Verlaine , som også blir med på sommerens festivalturné.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Gone Again» var opprinnelig planlagt som en akustisk plate, men etter noen tidlige konsertopptredener bestemte de seg for å gjenoppfinne elektrisiteten.

- Patti Smith fant tilbake til rockestemmen sin, hun begynte å åle seg rundt på gulvet under konsertene, og da var ikke elektrisiteten lagt unna, ler Lenny Kaye .

Han er med henne i London, der hun også holder en intimkonsert som inkluderer materiale fra den nye plata og gamle hiter. Hun leser også dikt, blant annet fra debutboka, den sterke og personlige «Piss Factory».

Konserten viser at Patti Smith er like direkte og naken i uttrykket som før.

Cobain-hyllest

Det å dedikere livet til kunsten kommer hun inn på i Fred Smith-låta «Summer Cannibals», som vil bli den første singelen fra «Gone Again». Patti skrev teksten, som omhandler de mørke og bitre sidene ved det å være berømt.

- Spiralen går nedover. Fred var ung, vakker og talentfull da han opplevde en plutselig berømmelse med MC5, men også han fikk erfare vampyrismen i denne bransjen. Det handler ikke bare om at folk vi gi deg ting, sex, stoff, osv, det handler også om å måtte gi av deg selv hele tida.

Temaet har en klar forbindelse til en annen sang på plata, «About The Boy», som er en hyllest til den avdøde Nirvana-vokalisten Kurt Cobain.

- Jeg elsket Nirvana. Det var det første bandet på lenge jeg følte at hadde en stor framtid foran seg, både musikalsk og poesimessig. Det gikk veldig inn på meg å se en så begavet ung mann som Cobain ta livet av seg på den måten. Sangen bærer med seg et håp om at han opplever en bedre reise der han er nå, og den er ikke en romantisering over det valget han tok.

Disiplinert

Patti Smith er glad for å være tilbake. «Gone Again» er ute i butikkene 17. juni, og turneen vil omfatte både rock'n'roll, performance og poesi.

- Jeg har brukt all min tid på mannen min og på familien min. Men kunsten har alltid vært mitt fremste kall. Kunsten overlevde, selv om den etter hvert krevde mer disiplin, sier Patti om hvorfor hun har vært borte fra rampelyset i alle disse år.

- Med to unger gikk det ikke an å jobbe mer enn en til to timer daglig. Jeg fant det vanskelig, men det var også en god erfaring å ta med seg. Jeg kunne ikke skrive poesi og røyke pot hele natta lenger, ler hun.