Pausesignaler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ REVNER snart dikene, og flommen av årets bøker er over oss. I år som de fleste andre år kommer den antakelig til å legge igjen ei bok som utropes til et av verdenslitteraturens absolutte høydepunkter - men som nok vil være glemt før neste sommer. Da kan det være på sin plass å minne om bøker som ikke kommer i år - eller rettere sagt om en bokserie på Gyldendal som i høst tar en liten pause. Det er dobbelt passende, fordi den i en viss forstand omhandler nettopp pausene. Ad Fontes heter serien, den er redigert av professor i idéhistorie Jan-Erik Ebbestad Hansen. Siden 2000 er det kommet sju bind. Det siste, Yijing: Forandringenes bok ble utgitt i våres. Alle presenterer de en lite kjent og til dels underkjent side ved verdens kulturhistorie: mystikken.

I DE MODERNE ideologienes tid ble alle oppfatninger, meninger, holdninger og synspunkter betraktet som deler av en større pakke. Interesse for religion og mystikk tydet på en ikke-materialistisk innstilling, og var derfor reaksjonær og tjener for kapitalen. Slike dogmatiske og forskrudde oppfatninger er heldigvis svekket etter at de politiske ideologiene viste hva de var laget av da Berlinmuren falt: støv.

MYSTIKK ER det motsatte av pakkeløsninger eller ferdige oppskrifter. Et av bindene i serien, Mysteriets time, er redigert av professor Per Thomas Andersen og behandler mystikk i norsk litteratur. Olav H. Hauge, Olaf Bull, Rolf Jacobsen og Gunvor Hofmo har sin selvskrevne plass i bindet. Mer overraskende er det kanskje at Aksel Sandemose, Jan Erik Vold, Hans Børli, Rune Christiansen og Jon Fosse også er blant de 35 forfatterne som er representert i boka. Ved å bruke «den mystiske erfaring» som blikk på norsk litteratur har Andersen redigert fram en antologi som i neste omgang kan legge grunnlag for en egen litteraturhistorie. De framtidige forfatterne som i så fall får plass der, vil kunne hente mye fra Ad Fontes-serien selv. Den inneholder unike originaloversettelser fra tibetansk, kinesisk og japansk - i tillegg til fyldige presentasjoner og oversettelser av europeiske mystikere.

MYSTIKK ER heller ikke tro, men erfaring. Det kan dreie seg om en religiøs erfaring, en naturopplevelse - eller om møter med «det andre» i vid forstand. «Det er en opplevelse av å gå ut over selvets eller jeg'ets grenser,» sier Ebbestad Hansen i et intervju i forbindelse med lanseringen av serien. Slik sett er enhver sannhetserfaring beslektet med mystikk, også den som ligger til grunn for den rasjonelle forståelsen av verden. Også med tanken går vi i beste fall ut over jegets grenser, ellers ville vi bare tenkt våre egne fordommer.

PAUSENE MELLOM meningene gir rom for den mystiske erfaringen. Pausen i selve serien bør gi rom for å stifte bekjentskap med de bøkene som allerede er kommet. De er kanskje for øyeblikket usynlige, men de drukner ikke i en lokal høstflom.