Paven er (nesten) død - leve paven!

PETERSKIRKEN (Dagbladet): Da de 155 kardinalene forlot hverandre i går, hadde de fått følt hverandre på tennene, vurdert hverandres styrke og mulighet i kampen om hvem som skal bli ny pave når Johannes Paul II dør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For det er ingen hemmelighet at det har foregått en stille maktkamp om hvem som skal etterfølge den 81 år gamle paven. Han lider av Parkinsons sykdom, har i lengre tid vært svært svak, og har problemer med å snakke og gå uten hjelp.

Observatører i Vatikanet beskriver møtet denne uka som en «prekonklave», en mulighet for kardinalene til å måle hverandre.

- Dette er en slags bli kjent med hverandre-begivenhet, sa kardinal Lubomir Husar fra Ukraina før møtet mandag.

- For hvis dette var konklaven, hvordan skulle jeg vite hvem som var hvem, sa Husar og snakket nok for flertallet av kardinalene som ikke har møttes siden 1994.

Ikke bare er det lenge siden paven innkalte til møte i Vatikanet, men siden den gangen har paven utnevnt en rekke nye kardinaler. I februar alene utnevnte han 44 nye, og antall «prinser i kirken» som kardinalene kalles er nå 183, det høyeste antall i historien. Pave Johannes Paul II har også utnevnt de fleste av dem. Bare 11 har sittet siden før Carol Wojtila ble pave i 1978.

KARDINALENE har vært innlosjert i Vatikanets nye luksushotell, og selv om de knapt har manglet noe i de luksuriøse omgivelsene i dagene de har vært i Vatikanet, har de måttet nøye seg med relativt enkle soverom, uten telefon eller TV.

På det offisielle programmet har det stått blant annet evangelisering i det tredje årtusen, interreligiøse samarbeidsformer, bioteknologi og behovet for større «kollegialitet», et kodeord for demokrati i kirken.

Men i tillegg til det offisielle programmet, er både liberale og konservative kardinaler opptatt av den stadig svakere oppslutningen om den katolske kirken, og sexovergrepene som har funnet sted i Europa, USA og Afrika. Spørsmålet om homoseksualitet og sølibat er også brennende spørsmål for kardinalene, selv om det ikke er et tema for den offentlige debatten i kirken.

Den amerikanske teologiprofessoren Donald Cozzens hevder i sin bok «The Changing Face of Priesthood» at nær halvparten av de katolske prestene i USA er homofile. Den katolske kirken i USA har også betalt ut titalls millioner i erstatning til blant annet korgutter som er blitt utsatt for sexovergrep av katolske prester.

KARDINALENE oppfatter det også som et stort problem at bekjennende katolikker ikke adlyder kirken og velger sin egen vei uavhengig av kirken. Det gjelder ikke minst prevensjon og abort, hvor storparten rett og slett har valgt ikke å adlyde paven. Blant amerikanske katolikker er for eksempel 80 prosent for prevensjon, og nesten 50 prosent av prestene er for prevensjon.

Ifølge en undersøkelse som ble gjennomført i regi av University of Maryland, sier to tredjedeler av de spurte at hvis de er uenige med paven i samvittighetsspørsmål, velger de å følge sin egen samvittighet. Mange av dagens kardinaler mener at sølibatet og forbudet mot ordinasjon av gifte menn må revurderes. En rekke katolske prester har forlatt kirken fordi de ikke orker å etterleve kravet om å leve i sølibat.

Spørsmålet om kvinnelige prester er derimot et ikke-tema. Jesus valgte ikke kvinner som sine disipler, og dermed kan ikke kvinner være prester. Det høres nok riktigere ut i Vatikanet enn utenfor. Kardinalene klager nok også over at byråkratiet i Vatikanet er så omfattende og mektig at det er nesten ugjennomtrengelig.

PAVEN ER FANGE hos mennene i kretsen rundt ham, og avskåret fra kontakt med kirkens menn utenfor Vatikanet. Vi lider alle under dette og et fjernt byråkrati som blir stadig døvere, sa kardinal Aloisio Lorscheider fra Brasil allerede på den første ettermiddagssesjonen, ifølge rapporter fra Vatikanet. Pavens reaksjon på dette utfallet er ikke kjent. Han ledet den første sesjonen, og kom med en åpningserklæring. Etterpå ble han sittende og høre på mens 35 av hans rådgivere kommenterte innlegg fra kardinalene.

Spekulasjonene om hvem som skal etterfølge pave Johannes Paul II har vært kardinalenes stollek de siste tiåra. Men Johannes Paul II har nå sittet så lenge at flere av favorittene fra 90-åra nå er døde. Selv om spørsmålet om hvem som blir ny pave fortsatt er åpent, vil de liberale kandidatene møte mange hindere hvis en av de prøver å bli valgt. Paven har med sin radikale økning av antall kardinaler sørget for at de aller fleste er «hans» menn i trosspørsmål. Det er imidlertid bred enighet om at det ikke skal velges en ung pave som kan bli sittende minst like lenge som Johannes Paul II og at den nye paven ikke må være så gammel at han ikke får utrettet noe.

Kirkens mange menn

  • 188 medlemmer, hvorav 135 har stemmerett. Gjennomsnittsalderen er 71 år, og 93 prosent av dem er utpekt av pave Johannes Paul II.
  • 20 prosent av kardinalene er fra Latin-Amerika, 19,3 prosent fra Vest-Europa, 17,8 fra Italia, 11,1 fra Øst-Europa, 9,6 prosent fra Nord-Amerika, 9,6 prosent fra Afrika, 9,6 prosent fra Asia og 3 prosent fra Stillehavsregionen.
  • Pave Pius IX er den paven som har sittet lengst. Han styrte i 31 år fra 1846 til 1878.

MANGE TROR at den neste paven vil komme fra Latin-Amerika. Til sammen 26 kardinaler kommer fra Latin-Amerika og representerer rundt halvparten av verdens én milliard katolikker. I så fall vil det bli en kamp mellom den meksikanske kardinalen Noberto Vivera Carrera og kardinal Oscar Andres Rodriguez Maradiaga fra Honduras. Carrera blir sett på som en mann som kan styrke den katolske kirken i utviklingslandene. Maradiaga er blitt berømt for sitt arbeid med de fattige, samtidig som han kommuniserer godt og har klart mesterstykket å signalisere at han er velegnet for jobben, men ikke er interessert i å bli pave. Mange anser imidlertid at disse to er for unge. Carrera er 58, mens Maradiaga er 59.

De konservatives favoritt er den tyske kardinalen Joseph Ratzinger, en doktrinær kardinal som i dag leder Vatikanets kontor for overvåking av trosspørsmål.

En av de liberales favoritter er også en tysker, kardinal Karl Lehmann, biskop i Mainz. Han er kjent som en frittalende teolog, som i fjor sa offentlig at han syntes Johannes Paul II burde trekke seg. Italienere synes imidlertid at det er på tide med en italiensk pave igjen. I så fall kan de konservative velge kardinal Angelo Sodano, Vatikanets mektige utenriksminister. Han er kjent som en effektiv byråkrat, men skal mangle pastoral varme.

Italienske katolikkers favoritt er imidlertid Milanos erkebiskop kardinal Carlo Martini, 74, som har bedt om et tredje vatikankonsil for å diskutere reformer og igjen vurdere kvinner og presters roller i kirken. Han vil også få de liberales støtte.

De eneste som ikke kan gjøre seg forhåpninger om å bli pave, er de 11 kardinalene fra USA. De fleste kardinalene mener at den siste supermakten har for stor innflytelse på verdenssamfunnet allerede.

Uansett hvem som blir valgt, vil valget skje etter århundregamle tradisjoner. Ny teknologi i valgprosessen kommer ikke på tale, selv om man under den stille morgenbønnen i Vatikanet forleden kunne høre en av kardinalenes mobiltelefon ringe.

GENERALPRØVE: I går avsluttet 155 kardinaler sitt første allmøte siden 1994.
MAKTKAMP: Pave Johannes Paul II avsluttet i går det første møtet mellom alle verdens kardinaler siden 1994. Møtet ses på som en forberedelse til den dagen kardinalene må velge en ny pave.
PAVEN: Pave Johannes Paul II.