FERDIG: På dette offisielle bildet fra Vatikanets avis, L'Osservatore Romano, kunngjør pave Benedikt XVI sin avgang fra Sankt Peters hellige stol. Det er nesten 600 tilbake til den forrige paven som abdiserte. Foto: AP / Scanpix / L'Osservatore Romano
FERDIG: På dette offisielle bildet fra Vatikanets avis, L'Osservatore Romano, kunngjør pave Benedikt XVI sin avgang fra Sankt Peters hellige stol. Det er nesten 600 tilbake til den forrige paven som abdiserte. Foto: AP / Scanpix / L'Osservatore RomanoVis mer

Paven som ga opp kampen

Joseph Ratzinger orket ikke lenger livet som pave Benedikt XVI. Med sviktende helse og utslitt av maktkampene i Vatikanet ga han opp strevet med å rense kirka for synd, skam og svindel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når Benedikt XVI abdiserer, 28. februar 2013 klokka 20, blir han den første paven på nesten 600 år som har forlatt pavestolen i live. Det sier all verden om alvoret i hans avgjørelse og den uro han har levd med, uansett sviktende helse. Når det ikke har lekket ut før, og når det øyensynlig bare er hans bror som har visst om avgjørelsen på forhånd, viser det hvor uendelig ensom han har vært i kuria, det pavelige hoffet og byråkratiet.

«Overgangspave»
Fra den ortodokse kardinalen fra Tyskland ble valgt til pave 19. april 2005 har vært regnet som en «overgangspave».  Hans korte tid i Sankt Peters stol vil bli husket for hans forsøk - forsinkede, men ærlige - på å rydde opp i Vatikanet og den katolske kirka verden over.

Benedikt måtte ta tak i de tusenvis av seksuelle overgrep i institusjoner, klostre, skoler og kirkekor halve verden rundt, som hadde vært holdt skjult og dysset ned under hans forgjenger, Johannes Paul II. I kuria fantes skattesnytere, hvitvaskere av penger, latinamerikanske kontrarevolusjonære, seksuelle overgripere og «ultra-katolikker» av stiveste slag.

Bønn og bot
Under Johannes Paul II var riktignok kardinal Ratzinger pavens teologiske høyre hånd, som leder av Troskongregasjonen, tidligere Inkvisisjonen. Men inntil paveskiftet var regelen å skjule lovbrudd og beskytte lovbrytere.

Lederen for Kristi Legionærer, Marcial Maciel, ble løftet opp til å bli en av pavens fremste rådgivere. Først da Benedikt XVI hadde tatt over ble han avslørt som seksuell overgriper mot barn, for å ha minst tre barn med minst to kvinner, for misbruk av narkotika, for å ha plagiert ei bok og for å ha kjøpt seg beskyttelse og innflytelse i Vatikanet med pengegaver fra rike meksikanere. Han ble som ung sparket ut av to presteseminarer, av uoppklarte grunner, og ordinert til prest av en onkel som hadde gitt ham «privatundervisning». Benedikt XVI satte hele bevegelsen Kristi Legionærer under formynderskap, og Maciel ble dømt til å leve resten av sine dager i bønn og bot.

Hvitvasking
«Man styrer ikke Vatikanet med bønner», sa Paul Marcinkus, Vatikanets tidligere svært omstridte banksjef.

Instituttet for Religiøse Verk (IOR) er det underlige navnet på Vatikanets nasjonalbank. Mens Marcinkus var sjef hvitvasket han narko-penger for mafiaen på Sicilia sammen med Banco Ambrosiano, hvor Vatikanet var hovedaksjonær, og med medsammensvorne i den hemmelige losjen P2. Roberto Calvi, sjefen i Ambrosiano, endte sine dager hengende under ei bru i London.

Men også Benedikt sleit med IOR, som av italienske myndigheter var mistenkt for hvitvasking. Ettore Gotti Tedeschi ble utnevnt til sjef for å rydde opp i 2009. Han fikk brått sparken i mai i fjor. Europarådets inspektører var ikke fornøyde med den pavelige banken.

Men banksjefen fikk sparken etter avsløringene i boka «De hemmelige papirene til Benedikt XVI» av journalisten Gianluigi Nuzzi. Boka førte også til arrestasjon og tiltale for pavens hovmester, Paolo Gabriele, som har innrømmet å være ei av kildene i boka og forsynt journalisten med papirer.

Forræderi
- Aldri har en nær medarbeider av paven begått forræderi. Det er absolutt enestående og utrolig, uttalte Marco Politi, en kjenner av Vatikanet, og journalist i avisa Il Fatto Quotidiano.

- Men det er umulig at Paolo Gabriele, en enkel mann, er hjernen bak dette, sa Politi til avisa Le Parisien.

Boka avslører en rå maktkamp på toppen av Vatikanet. Og noen mektige personer der må ha sammensverget seg for å ramme kardinal Tarcisio Bertone, pavens statssekretær eller «statsminister». Benedikt utnevnte ham i 2006, og han regnes som «den trofaste blant de trofaste». Han er den eneste i kuria som paven er dus med, sier innsiderne.

Krise
Teologen og tenkeren Ratzinger er fremmed for politikkens verden, med et viktig unntak da han slo ned på de seksuelle overgrepene i kirka og tillot samarbeid med det sivile rettsvesenet og innførte mer åpenhet. Men de lekkede papirene i boka avslører indre strid om politikk og økonomi, symptomer på regjeringskrise. Statssekretær Bertone er heller ikke en god politisk leder, diplomat eller bestyrer. I april 2009 ba fire kardinaler paven om å bytte ut Bertone. Men paven svarte kort på tysk: «Mannen blir hvor han er, basta!»

Carlo María Vigano ble i 2009 utnevnt til generalsekretær i Vatikan-staten og fra et underskudd på 8 millioner euro fikk han på to år regnskapet til å vise et overskudd på 34 millioner euro. Men han fikk mange fiender blant de som hadde sendt regninger skrevet med gaffel til paven. Prisen på julekrybba på Petersplassen gikk ned fra 550 000 euro i 2009 til 300 000 i 2010. Så ble han mot sin vilje sendt som nuncio, ambassadør, til USA.

Bare seks før
Sammensvergelser, baksnakk, ryktespreding, forræderi, Ratzinger har fått nok og skal feire påske uten å være pave.

Vi har bare funnet seks paver før ham som har abdisert. Klemens I abdiserte rundt 97 og Pontian i 235, begge under uklare omstendigheter. Benedikt IX abdiserte mot betaling fra Gregor VI, som måtte gå av i 1046 da dette ble avslørt.  Eneboeren Celestin V gikk ufrivillig med på å flytte ut av hula si og bli pave, men etter fem måneder fikk han sin rådgiver Bonifacio VIII til å overta. Bonifacio tok så Celestin til fange og han døde i fangenskap kort tid etterpå. Gregor XII abdiserte i 1415 på kirkemøtet i Pisa for å få slutt på splittelsen i kirka, hvor han sto mot to motpaver, Benedikt XII og Johannes XXIII.

Ikke seigpining
Johannes Paul II satt det siste tiåret sitt med svært skrøpelig helse, omgitt av rykter om snarlig avgang som måtte avsannes nesten sammenhengende. Benedikt ville unngå seigpining.

Og hvem skal overta Sankt Peters stol nå? Blant italienerne står kardinal Angelo Scola, erkebiskopen av Milano, øverst på lista. Han tilhører den «ultra-katolske» fløyen. Men kan det bli en italiener, en europeer igjen? Det heter seg dessuten: «Den som går inn i konklavet som pave, kommer ut som kardinal.»