- Paven tillot at to av hans egne prester kunne kidnappes og tortureres av juntaen

Den nye pavens fortid rulles opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da han stod opp i går, het han Jorge Mario Bergoglio og var argentinsk erkebiskop. Da han la seg, var han pave Frans.

Han er blitt omtalt som homomotstander og offentligtransporttilhenger,  de fattiges pave fra Buenos Aires og som mannen som vasket og kysset beina til aids-syke.

Brettes ut Men det er også andre sider ved pavens liv og leven som nå brettes ut.

Hans rolle i kirkens unnlatelser under Den skitne krigen og da militærjuntaene styrte Argentina fra 1976 drøftes nå av såpass ulike medier som Guardian, Daily Mail og New York Times.

Paven beskyldes for å ha unnlatt å stå opp mot det brutale militærregimet og at han gjorde lite for å hjelpe de tusenvis av menneskene som forsvant.

- Støtte Den argentiske menneskerettighetsaktivisten Myriam Bregman beskylder også den nye paven for å ha tillatt at to av hans egne jesuittprester, de venstreorienterte Orlando Yorio og Francisco Jalics, ble fanget og torturert av militæret i 1976.

- Juntaen kunne ikke handlet på denne måten uten støtte fra noen nøkkelspillere, sier Bregman ifølge Daily Mail.

I boka «El Silencio» («Stillheten») skriver journalisten Horacio Verbitsky at Bergoglio fjernet ordenens beskyttelse av de to prestene, som arbeidet i slummen, noe som i praksis ble sett på som et grønt lys for juntaen til å kidnappe dem, skriver Guardian. Det er Jalics selv som er kilden til opplysningene. Bergoglio har hele tiden benektet beskyldningene.

Bergoglio var leder av jesuittene på 1970-tallet, da Den skitne krigen startet. Argentinas biskoper, som ble ledet av Bergoglio, gikk i 2000 ut og beklaget at de ikke hadde klart å beskytte de troende godt nok, skriver Guardian. Men Bergogolio skal ikke ha ønsket å forklare seg i åpen rett om det som skjedde, før i 2010, og da ble han beskyldt for å ha svart unnvikende.

- Jobbet i det skjulte Samtidig hevder enkelte at mannen som nå er pave prøvde å gjøre noe med problemene i de skjulte, at han involverte seg direkte og tok betydelig risiko. Guardian påpeker også at forholdene i landet den gangen var slik at mange havnet i posisjoner hvor det rett og slett kunne være for farlig å protestere for høylytt mot makthaverne. Han hevder selv at han også skal ha reddet to prester som var i juntaens søkelys og at han lånte id-papirene sine til en dissident som lignet på ham, slik at denne kunne flykte fra landet.

Rettsoppgjøret etter Den skitne krigen og junta-tiden pågår fortsatt.